Slaget ved Gisors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Slaget ved Gisors den 27. september 1198 var en forpostfektning som ble utkjempet i Courcelles-lès-Gisors, Oise, Picardie, som en del av den pågående krigen mellom Rikard I av England og Filip II August av Frankrike som varte fra 1194 og fram til den engelske kongen døde i april 1199. Den tidligere konflikten startet på nytt etter en fredsavtale mellom de to kongene, akkurat lenge nok til innhøstingen kunne bli gjort, i henhold til krønikeforfatteren Roger av Hoveden. Begge kongene invaderte og herjet i den andre områder, påførte store lidelser for den lokale befolkningen og fikk øynene stukket ut på de som ble tatt til fange.

Rikard avanserte gjennom fransk territorium ved å erobre flere festninger, den mest betydningsfull var Courcelles-festningen (hvor en fryktinngytende og unik ovalt slottstårn fortsatt står) og borgen i Burris. Den franske kongen forsøkte å erobre tilbake Courcelles da han marsjerte fra Mante med 300 riddere og en samling av fotsoldater og borgere. De to styrkene møttes etter at den franske hæren, som var overlegen i antall, endret retning og marsjerte mot Gisors.

Til tross for overmakten ble franskmennene beseiret og engelskmennene tok mange framstående riddere til fange, foruten også hester. Franskmennene flyktet fra jordet ved å krysse en bro ved byen Gisors som brøt sammen under vekten av dem, «og kongen av Frankrike, har vi hørt si, måtte drikke fra elven». Rikard ga rapport til biskopen av Durham at den franske kongen kjempet for sitt liv og at hans soldater måtte dra ham opp av vannet. Den uinntakelige festningen ved Gisors forble uansett på franske hender.

Dette slaget ble fulgt av enda en midlertidig fredsavtale ved Vernon.

Etter sigende skal Rikard før Gidors ha tatt som parole for dagen å skille venn fra fiende, «Dieu et mon droit» – «Min Gud og min rett», noe som var en benektelse av hans tidligere troskapsed til Frankrikes konge, ved at han skyldte sitt kongedømme, — og Normandie, Aquitaine and Anjou — til Gud og hans egen rett alene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]