Slaget ved Brander Pass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Brander Pass
Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen
Dato Ca. juli 1308
Sted Brander Pass under fjellet Ben Cruachan
Resultat
skotsk seier
Parter
Skottland England
Kommandanter
Robert I av Skottland John MacDougall av Lorn
Styrker
Ukjent Ukjent
Tap
Ukjent Ukjent

Slaget ved Brander Pass skjedde ved Brander Pass i nærheten av Taynuilt under fjellet Ben Cruachan i nordlige Skottland i juli 1308. Robert I av Skottland beseiret en av sine innlandsfiender, MacDougall av Lorn. Slaget var et av mange under den skotske uavhengighetskrigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Robert Bruce måtte vinne nordlige Skottland for å ha ryggen fri. Han hadde beseiret sin gamle arvefiende John Comyn den eldre i Comyn-familiens eget område nord for Aberdeen, ved Old Meldrum i Inverurie i 1308. Deretter gikk han mot Cowyns allierte lengre nord.

Nordlige Skottland hadde siden de eldste tider styrt seg selv bortimot uavhengig av den sentrale kongemaken på lavlandet. I nord rådde klansystemet med innbyrdes maktkamp. Donald-klanen og Campbell-klanen hadde bygd opp sitt maktgrunnlag på sin lojalitet til det skotske kongehuset. Disse støttet Bruce med soldater.

MacDougall-klanen, Comyns allierte, var ledet av John MacDougall. «Lame John» MacDougall, som han også kalles, støttet kong Edvard II av England. I tillegg var John Comyn den yngre nevø av den 4. MacDougall, høvding Alexander av Argyll, lord av Lorn. Bruce hadde drept Comyn i Greyfiars-kirken i Dumfries åtte år tidligere. John MacDougall hadde dermed også en blodfeide å hevne.

Den formelle fredsavtalen mellom Bruce og MacDougall gikk i tillegg ut i løpet av 1308. Neil Campbell kalte sammen sine menn for å støtte Robert Bruce. Han ville sannsynligvis ha støttet hvem som helst på motsatt side av MacDougall, for i Skottland, «kith and kin always ranked higher than politics», som en skotsk skribent uttrykte det.

Slaget[rediger | rediger kilde]

I juli samme år ledet Robert Bruce en stor hær av egne soldater og menn fra Campbell-klanen inn i Argyll for å tvinge MacDougall til lydighet.

Bruce møtte John MacDougall og en stor hærstyrke av menn fra Argyll med det formål å gjøre mot Bruce det han selv hadde gjort mot engelskmennene i Glen Trool. Bruce forutså vanskeligheter og lot en tropp med høylendere, ledet av James Douglas, klatre oppover skråningen av Ben Cruachan for å komme på oversiden av bakholdsangrepet.

Da Bruces hær kom innenfor synsranden av fienden i den trange fjellovergang ble de angrepet av en skur av stein og piler som kom farende nedover skråningen fra Ben Cruachan. Øyeblikkelig etter ble de selv angrepet bakfra av James Douglas og hans høylendere. Mennene fra Argyll ble forskrekket og oppdaget deretter at de selv ble angrepet fra begge kanter, både ovenfra som nedenfra. Det ble en hard kamp, sies det, før MacDougalls menn mistet motet og flyktet i alle retninger.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Robert Bruce fulgte opp denne seiren med å erobre festningen Dunstaffnage Castle. Robert Bruce var nå ubestridelig konge av hele Skottland.

Både Donald-klanen og Campbell-klanen fikk både fordeler, landområder og økt makt på bekostning av MacDougall-klanen. MacNab-klanen, som hadde kjempet ved MacDougalls allierte, mistet således også sine landområder.

John MacDougall døde i Robert Bruces fengsel i 1317 (eller året etter).

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]