Slaget ved Bornholm 1511

Slaget ved Bornholm 1511
Konflikt: Dansk-Lübecksk krig 1509-1512
Dato	9. august 1511
Sted	Ved Bornholms nordende
Resultat
Uavgjort, lübeckerne trakk seg vekk
Parter
Danmark		Lübeck
Kommandanter
Jens Holgersen Ulfstand		Claus Hermelinck
Styrker
20 skip med 7 000 mann		20 skip
Tap
Uklart, men stor mannskapstap og et mindre skip tatt		Uklart, men stor mannskapstap og to skip tatt

Slaget ved Bornholm i 9. august 1511 var den danske orlogsflådens første større sjøslag i historien fordi Hans 1. av Danmark hadde bygget en permanent flåteorganisasjon ved 1500 istedenfor bare rekvirere handelsfartøyer som var regelen for de danske konger i 1400-tallet. Inspirert av England som gjort den kongelige flåten, Royal Navy permanent i 1480-årene, oppretter Hans 1. verft flere steder og deretter et infrastruktur for opprettelse av en permanent flåteorganisasjon.

Bakgrunnen

Etter det voldsomme prestisjetapet under Slaget ved Hemmingstedt i 1500 blusser den danske-svenske unionsstriden opp på ny, i året 1505 så man det første sjøslaget i den danske orlogsflådens historie da leiede lübeckske skip i svensk sold vant over en eskadre der et skip var erobret. Sjøslaget var startspunktet for en opptrapping mellom Danmark og hanseaterbyen Lübeck for lübeckerne eller lyberne på dansk hadde i sterkere grad knyttet seg til det svenske markedet som blir underlagt blokade i år etter år. Samtidig gikk danske eskadrer til angrep på svenske, ålandske og finske kysttrakter for herjing og plyndring som vekker mye harme i Østersjøsregionen.

Angrepet på Åbo i om natt til 2. august 1509 av Otto Rud var sjokkerende selv på den tid idet hele byen var satt i brann og befolkningen jaget vekk i et skånselløst blodbad. Det var signalet for Lübeck- de valgt å ta opp kampen og selv om Sverige sluttet fred i København 17. august 1509 før nyheten om Åbo kom dit. I september 1509 dro en stor flåte på 18 storskip til Stockholm i hensikt på å få svenskene til å gjentar kampen mot Danmark. Sjokket over overfallet på Åbo og Lübecks innblanding ledet til at freden blir brutt det neste året og dermed måtte Danmark utkjemper en landkrig i tillegg til en sjøkrig mot hver motstander.

Sjøkrigen

For å tvunget Lübeck ut av krigen besluttet Hans 1. av Danmark å væpnet en ekspedisjon som samler seg på Falster som deretter blir skipet over til Mecklenburgs kyst ved midten av oktober 1509 med Søren Norby som kommandant for en flåte på 30 til 40 mindre farkoster ment for tropptransport. Herjingstoktene helt opp mot bymurene av Lübeck blir forsøkt hindret ved et angrep på Norbys flåtestyrken som var i Haffkrug, men i seierens stund kom selve Hans 1. til Mecklenburg med en større hær som siden herjer og berger Norbys troppene. Ved november blir herjingene stoppet, men politisk sett var det en feil dersom Lübeck nektet å sluttet fred med andre hanseaterbyers sympati.

Til tross for tap av flere skip under en storm som rammet flåten på vei hjem fra Stockholm i november 1509, seiler lübeckerne ut på Østersjøen med 18 skip under Claus Hermelinck som jagde vekk tre skip ved Gedser så Øresund blir forsvarløst. Som svar på herjingene i høsten for lübeckerne på brutal vis i Øresund våren 1510 dersom orlogsflåden var ikke klar for sjøtokt ennå. Den lübeckske flåten vende tilbake til Lübeck og siden i juli kom til Bornholm som blir plyndret, deretter til Bleksinge og Lolland. Der forente de seg med en svenske flåtestyrke så det var rundt 40 skip som inntok Öland med Borgholm festning, deretter setter Kalmar under beleiring til den falt i høsten 1510, dermed var alle vinninger Hans 1. hadde gjort gått tapt i Sverige.

Hans 1. kunne ikke ta opp kampen med en hær på Skåne som vant over svenskene i Slaget ved Fantahåla den 27. august 1510 for det var ikke råd nok for å kunne ruster ut en sterk flåte for å ta på den lübeckske-svenske fellesflåten. Dessuten hadde den lübeckske flåten landsatt en sterk hær ved Nakskov som kom opp mot en lik sterk dansk hær under Henrik Krummedige som hadde skipet over soldatene til Lolland. Etter et blodig slag måtte lübeckerne trakk seg tilbake.

Men forberedelsene for det neste året var satt i gang og ved mai 1511 var herre Jens Holgersen Ulfstand blitt admiral for en usedvanlig godt rustet flåte som består av storskip inkludert Engelen og Maria, to karaveller ( bygget i karavell ) med 7 000 mann om bord. Dessuten hadde det brutt ut en handelskrig mellom nederlandske byer og hanseaterbyer slik at Ulfstand skulle eskortere en stor konvoi på 250 farkoster fra Øresund til Preussen og Livland på Baltikum.

Etter å ha eskortert den store konvoien til deres bestemmelsessteder vende Ulfstand seg mot den lübeckske kysten på Mecklenburg sammen med Wismar og Rostock som blir underlagt store angrep der 14 skip blir ødelagt av danskene. Siden var Rügen tatt under angrep i juni 1511 med store ødeleggelser, så vende Ulfstand seg mot Öland. I juli 1511 kom den danske flåten til København lastet med mye krigsbytte. Den 26. juli 1511 sende Lübeck ut sin flåte og der fikk man opplysninger om at orlogsflåden var kommet tilbake til København. Deretter besluttet man å angripe Bornholm. Men ved ankomsten oppdager de den danske flåten på vei, for Ulfstand med hans visadmiraler Søren Norby og Tisle Giseler hadde holdt flåten klar for å seile ut på kort varsel.

Slaget

Den 9. august 1511 stevnet den danske flåten på tyve skip under Ulfstand mot den lübeckske flåten under Bornholm som straks løfter deres ankre og kom opp mot danskene. Taktikk under sjøslaget var interessant, for de større skip var på fløyene med de mindre i midten, tydde på side-mot-side linjeformasjon, line abreast og de større skip hadde egne følg med en ledsager hver side. Fra Lübeck er det beretninger om at Engelen likner en høne blant sine kyllinger, antyder at Engelen var meget stort.

Etter de første artillerisalver var utvekslet, glir kampene raskt seg inn i en uordnet skip-mot-skip engasjementer hvor man så admiralskipene Engelen og Maria kom i meget intenste kamper der begge skip skjøt løs på hverandre og forsøkt forgjeves å entrer hverandre for kapringskamp. De mindre skipene på begge sider holde seg unna, bare griper inn for å hjelper storskip i knipe og et av de danske kom seg utenfor sin gruppe, blir tatt av lübeckerne som føre vekk deres prise.

Idet natten kom, hadde ingen av partene vunnet noe og i ly av mørket trakk lübeckerne seg tilbake, overlatt deres ankerplass til danskene som den neste dagen oppdager tre skip på vei mot seg. Disse lübeckske skiper var kommet sent og visst ikke at ankerplassen var tatt av danskene, noe man oppdaget for sent. To av de tre skiper blir tatt av danskene den 10. august 1511.

Etterspillet

Lübeckerne som trakk seg vekk, var ved 11. august kommet til Hela halvøya der de fant den nederlandske konvoien på 250 skip som hadde samlet seg der etter å ha vært i Preussen og Livland. De fire krigsskiper flykter vekk for å varsler danskene ved Bornholm mens konvoien blir oppgitt av mannskapene som kom på land. Lübeckerne plyndrer de forlattede skipene og laster de 18 større og beste fartøyer med bytte, deretter brenne ned resten. Ved varselen om dette seile så Ulfstand fra Bornholm sørover for å avskjærer freden til Lübeck.

Slaget ved Rixhöft, Travemünde den 14. august 1511 ved munningen av floden Wisla var et hardt slag der lübeckerne konsentrer deres artilleri mot admiralskipet Engelen som fikk roret skadet og storseilet falt ned, utløst forvirring blant danskene så lübeckerne slapp gjennom med deres bytte til Travemünde. Det var dessuten en historisk begivenhet dersom artilleri som et avgjørende element under sjøslag var først sett ved Rixhöft nå Rozewie i Polen- istedenfor være til assistanse som før. De to sjøslager var noe nytt med utelukkende artillerikamp etterfulgt av forsøk på å kapre hverandre gjennom entring, før var artilleri ment for å behjelpe entringsforsøk.

Ved 23. april 1512 blir det sluttet fred mellom Danmark og Lübeck for den danske orlogsflåden var blitt en for sterk motstander og i Sverige døde riksforstanderen Svante Nilsson den 2. januar 1512 så Sten Sture den yngre overtok. En våpenstillstand fram til 1517 var inngått den 23. april 1512 også.

Kilder: Danmark i krig ISBN 87-567-7269-6

Sören Norby Sjökrigare i Östersjön på 1500-tallet av Ödins Forslag AB