Slaget ved Ayn Jalut
| Slaget ved ʿAyn Jālūt | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: De mongolske invasjoner | |||||
Kartet viser mongolenes og mamelukkenes vei til slaget, samt den politiske situasjonen i Palestina.
|
|||||
|
|
|||||
| Dato | 3. september 1260 | ||||
| Sted | Ayn Jalut, Palestina | ||||
| Resultat | |||||
| Avgjørende seier til de egyptiske mamelukkene | |||||
| Parter | |||||
| Kommandanter | |||||
| Styrker | |||||
| ~10-20 000+ | ~8-20 000 | ||||
| Tap | |||||
| Høyt | ~Nesten hele hæren | ||||
Slaget ved ʿAyn Jālūt (arabisk: معركة عين جالوت; ofte stavet Ain Jalut, navnet betyr Goliats kilde) ble utkjempet 3. september 1260 i Jisreeldalen, nær den moderne kibbutzen Ein Harod (Ayn Jalut) i Palestina. Slaget sto mellom de egyptiske mamelukkene ledet av deres sultan Saif ad-Din Qutuz og en styrke fra det mongolske Ilkhanatet ledet av den kristne tyrkiske mongolkommandanten Kitbuqa Noyan, som selv døde i slaget. Fra sistnevnte var det også styrker fra de beseirede rikene Georgia og det armenske kongedømmet Kilikia. Slaget endte med seier til mamelukkene, som dermed ble de første til noensinne å beseire mongolene i nærkamp.
Dette slaget blir regnet av mange historikere som et makrohistorisk vendepunkt, siden den markerte det ytterste vendepunktet for de mongolske erobringene i Asia, og det regnes som mongolenes første avgjørende nederlag. Mongolene hadde blitt beseiret flere ganger før, men da hadde de alltid vendt tilbake for å hevne sitt nederlag. Etter Ayn Jalut var de ikke i stand til å gjøre det. Året etter dette slaget ble mongolene nødt til å trekke seg helt ut fra Syria, mens Mamelukk-sultanatet under den nye sultanen Baibars ekspanderte nordover og erobret de siste korsfarerstatene i 1291.
Den mongolske ilkhanat-khanen Hülegü klarte ikke å rykke inn i Egypt, og khanatet han opprettet i Persia var bare i stand til å beseire mamelukkene i noen senere ekspedisjoner mot Palestina og Syria, som de såvidt okkuperte noen få måneder i 1300.