Slaget ved Ayn Jalut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved ʿAyn Jālūt
Konflikt: De mongolske invasjoner
Slaget ved ʿAyn Jālūt
Kartet viser mongolenes og mamelukkenes vei til slaget, samt den politiske situasjonen i Palestina.
Dato 3. september 1260
Sted Ayn Jalut, Palestina
Resultat
Avgjørende seier til de egyptiske mamelukkene
Parter
Mamelukk-sultanatets flagg Mamelukk-sultanatet Ilkhanatets flagg Ilkhanatet innenfor Mongolriket
Georgia Georgia
Armenia-Kilikias flagg Armenia-Kilikia
Kommandanter
Mamelukk-sultanatets flagg Saif ad-Din Qutuz
Mamelukk-sultanatets flagg Baibars al-Bunduqdari
Ilkhanatets flagg Kitbuqa Noyan
Styrker
~10-20 000+ ~8-20 000
Tap
Høyt ~Nesten hele hæren

Slaget ved ʿAyn Jālūt (arabisk: معركة عين جالوت; ofte stavet Ain Jalut, navnet betyr Goliats kilde) ble utkjempet 3. september 1260 i Jisreeldalen, nær den moderne kibbutzen Ein Harod (Ayn Jalut) i Palestina. Slaget sto mellom de egyptiske mamelukkene ledet av deres sultan Saif ad-Din Qutuz og en styrke fra det mongolske Ilkhanatet ledet av den kristne tyrkiske mongolkommandanten Kitbuqa Noyan, som selv døde i slaget. Fra sistnevnte var det også styrker fra de beseirede rikene Georgia og det armenske kongedømmet Kilikia. Slaget endte med seier til mamelukkene, som dermed ble de første til noensinne å beseire mongolene i nærkamp.

Dette slaget blir regnet av mange historikere som et makrohistorisk vendepunkt, siden den markerte det ytterste vendepunktet for de mongolske erobringene i Asia, og det regnes som mongolenes første avgjørende nederlag. Mongolene hadde blitt beseiret flere ganger før, men da hadde de alltid vendt tilbake for å hevne sitt nederlag. Etter Ayn Jalut var de ikke i stand til å gjøre det. Året etter dette slaget ble mongolene nødt til å trekke seg helt ut fra Syria, mens Mamelukk-sultanatet under den nye sultanen Baibars ekspanderte nordover og erobret de siste korsfarerstatene i 1291.

Den mongolske ilkhanat-khanen Hülegü klarte ikke å rykke inn i Egypt, og khanatet han opprettet i Persia var bare i stand til å beseire mamelukkene i noen senere ekspedisjoner mot Palestina og Syria, som de såvidt okkuperte noen få måneder i 1300.