Slaget på Lohede

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slaget på Lohede den 28. juli 1261 under den danske erkebispestriden mellom den danske hæren og den slesvigsk-holstenske hæren ved Danevirke.

Enkedronning Margrete Sprenghest med sin sønn Erik Klipping som bare var tretten år gammelt beskuet slaget på trygg avstand, men de observert at deres utvalgte feltherrer som tok seg av den militære ledelsen, gjorde ikke en overbevisende presentasjon. Snart viste det at de var forrådet av stormennene som deserterte til hertug Erik Abelsson. Flere danske stormennene hadde konkluderte med at de ikke ønsket et sterkt kongestyre. Mor og sønn ble tatt til fange under forsøk på flukt nordover av holstenerne som førte dem vekk til fangenskap på Nordborg slott.

Men Margrete i egenskap som kvinne og mor av kongen fikk større handlingsfrihet, klart å ta kontakt med hertug Albrekt I av Braunsweig som kom til hennes redning. Han tvunget hertug Erik Abelsson og de holstenske greverne til å løslate henne etter ni måneders fengsel. Hun under forhandlingene var ikke mindre dyktig på å finne løsninger og klart å overføre kongen vekk fra sine fiender til markgreven av Brandenburg som gissel for flere år fram til 1264.

Med ordets makt hadde enkedronningen snudde en katastrofe til en triumf, med hertugens hjelp og de danske stormennenes innblanding i opposisjon mot hertug Erik var situasjonen reddet. Stormennene trodde de vil få et svakt kongestyre og var manipulert av enkedronningen til hennes fordel, hun fikk disse til å foretrekke en kvinne som regent fremfor en mann som vil styrket styret. Erik Abelsson mistet sin gyldne sjanse for å ta kongemakten i Danmark.