Slaget om Wœrth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Wœrth
Konflikt: Den fransk-prøyssiske krig
Slaget om Wœrth
Styrker fra Württemberg under angrep ved Wœrth
Koordinater 48°56′N 7°43′Ø
Dato 6. august 1870
Sted Wœrth i Frankrike
Resultat
Tysk seier
Parter
Preussen Preussen
Flagge Großherzogtum Baden (1871-1891).svg Baden
Flag of Bavaria (striped).svg Bayern
Flagge Königreich Württemberg.svg Württemberg
Frankrike Det andre franske keiserdømme
Kommandanter
Preussen Kronprins Fredrik Wilhelm Frankrike Patrice Mac-Mahon
Styrker
75 000 infanteri
6 000 kavaleri
300 kanoner
32 000 infanteri
4 850 kavaleri
101 kanoner
Tap
9 270 døde eller sårede
1 370 savnet
Totalt 10 640
8 000 døde eller sårede
12 000 savnet eller krigsfanger
Totalt 20 000
Slaget om Wœrth

Slaget om Wœrth er også kjent som slaget om Reichshoffen eller som slaget om Fröschweiler ble utkjempet 6. august 1870 den lille byen Wœrth (Wörth), ved elven Sauer 10 km nord for Haguenau og sto mellom tyske og franske styrker under Den fransk-prøyssiske krig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at krigen brøt ut 19. juli, rykket de franske styrkene inn i Saarbrücken 2. august. Uavhengig av dette, rykket den prøyssiske kronprins Fredrik Wilhelm mot Wissembourg hvor den franske styrken i byen forberedte en angrep mot Tyskland. Etter at de tyske styrkene hadde nedkjempe den franske garnisonen under slaget om Wissembourg.

Dette gjorde at de tyske styrkene kunne å rykke inn i Frankrike. De øvrige franske soldatene fra Wissembourg trakk seg ut vestover. Dagen deretter fortsatte fremrykningen til Wœrth, hvor marskalk Patrice Mac-Mahon hadde tatt stilling med sitt korps og en divisjon av det 7. korps.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Innledende skuddvekslinger[rediger | rediger kilde]

De tyske styrkene var ikke fulltallige og ferdig utplasserte da de bayerske styrkene i utkanten av byen i grålysningen 6. august ble beskutt av fransk artilleri. De var ikke klar over ordren om å være tilbakeholden med å innlede kampene, og rykket nærmere byen og inntok en åshøyde med utsikt over området. Franskmennene intensiverte da beskytningen og det prøyssiske 5. korps ved Dieffenbach-lès-Wœrth kom da det bayerske styrkene til unnsetning. Samtidig ble også det prøyssiske 6. korps involvert i en skuddveksling da franske og prøyssiske soldater møtte hverandre ved elven i forbindelse med at de skulle hente vann.

Det tyske angrepet[rediger | rediger kilde]

Da den tyske hovedstyrken hørte skuddvekslingene, gikk 6. korps' angreps-avdelinger i sine posisjoner, men måtte endre disse noe i forhold til de opprinnelige planene da kampene kom for tidlig. Da stillingene ikke var de beste å forbli i for tyskerne, innledet de angrepet. De ble møtt med kraftig artilleribeskytning og det ble tilløp til forvirring blant de tyske styrkene til det ankom en ny bataljon tilhørende det prøyssiske 6. korps som angrep franskmennene på den ene flanken, samtidig som det tyske artilleriet beskjøt den andre. Franskmennene måtte under angrepet fra to sider trekke seg tilbake.

Situasjonen hadde fram til dette vært kritisk for det prøyssiske 5. korps i sentrum, og da de franske styrkene trakk seg tilbake, kunne prøysserne krysse elven. Rundt kl 13.00 ankom den tyske øverstkommanderende, kronprins Fredrik Wilhelm på slagplassen, og han sendte styrker fra Württemberg i angrep mot den franske høyre flanke.

Fransk motangrep[rediger | rediger kilde]

Det franske kavaleriet ble satt inn for å dekke den franske tilbaketrekningen på sin høyre side. Dette var delvis vellykket, men kostet også store tap. Men det franske infanteriet ble i stand til å igangsette et motangrep. Dette ble imidlertid en katastrofe da 700 franske kyrassérer ble skutt ned i løpet av noen minutter på kort hold. Den franske tilbaketrekningen måtte derfor gjenopptas.

Rundt kl 15.00 hadde de tyske styrkene kontroll over området hvor den franske høyre flanken hadde stått. Men det hersket en del forvirring blant dem etter å ha kjempet lenge i tett skog. De ble møtt med et nytt kraftig fransk motangrep og situasjonen ble kritisk for de tyske styrkene i dette området, til det kom forsterkninger fra nordvest. samtidig angrep det prøyssiske 6. korps i sentrum og to bayerske korps på den franske venstre siden, hvor de franske styrkene forsatt sto i sine originale posisjoner.

Fransk tilbaketrekning[rediger | rediger kilde]

Mac-Mahon satte inn sitt reserveartilleri og en ny kavaleridivisjon. Slik satte han de tyske styrkene under press, før han kunne iverksette et motangrep med sine siste intakte styrker. Dette kom imidlertid for sent og de tyske styrkene presset franskmennene tilbake både i sentrum og på flankene.

I ly av kveldsmørket flyktet de gjenværende franske styrkene, da det tyske kavaleriet var for mangelfullt til å kunne ta opp forfølgelsen.

Etter slaget[rediger | rediger kilde]

Etter det franske nederlaget trakk de franske styrkene seg i all hast tilbake til Châlons-sur-Marne, dit også 5. korps begav seg fra Bitsche. Støttet av Rhinhæren trakk de seg etterhvert tilbake til Metz. Der ble de reorganisert og forent som det 6. korps, og stilt 12. august under marskalk Achille Bazaines kommando.