Slaget om Treasury-øyene
| Slaget om Treasury-øyene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Stillehavskrigen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 New Zealand USA |  Keiserriket Japan | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Robert A. Row George Fort | |||||||
| Styrker | |||||||
| 6 574 mann (4 608 fra New Zealand og 1 966 amerikanere[4] 6 jagere[1] 32 fly[1] | minst 231 mann (styrken er beregnet utfra antallet skadede og omkomne japanere, men tallet er usikkert siden det fantes japanske stillinger i jungelen etter slaget.[2] 49 planes[5] | ||||||
| Tap | |||||||
| 226 drepte eller skadede (New Zealand: 40 drepte og 145 sårede, USA: 12 drepte og 29 sårede[2] | 231 omkomne og skadde (205 japanske soldater var drept inntil 12. november,og tallet steg til 223 ved slutten av måneden. 8 japanske soldater var tatt til fange.[2] | ||||||
Slaget om Treasury-øyene var et slag under andre verdenskrig som fant sted mellom 27. oktober[1] og 12. november 1943[2] på Treasury-øygruppen; som er en del av Salomonøyene[6] og som inngikk i Stillehavskrigen. Den allierte invasjonen av den japanskholdte øygruppen hadde til hensikt å sikre Mono- og Stirlingøyene slik at en radarstasjon kunne bli bygget på den førstnevnte og den sistnevnte bli brukt som et oppsetningsområde for et angrepet på Bougainville. Angrepet på Treasury-øyene inngikk i en langsiktig alliert strategi for å isolere Bougainville og Rabaul og fjerne garnisonen med et personell på 24 000 i området.[7]
Invasjonen ble hovedsakelig gjennomført av New Zealand Army med støttet av amerikanske styrker under kodenavnet Operasjon Goodtime.[3] Den New Zealandske 8. infanteribrigadegruppen,[3] var tilordnet til det amerikanske I marineamfibiekorpset, satte i gang invasjonen av Treasury-øyene kl 06.06 den 27. oktober.[1] 3 795 mann ble landsatt i en angrepsbølge med de resterende allierte styrkene ble landsatt i fire nye bølger i løpet av de 20 neste dagene.[4] Operasjonen var det første amfibieangrep utført av tropper fra New Zealand siden slaget ved Gallipoli i 1915.[8]
Den 1. november ble flagget reist over ruinene av Falamae, øyenes hovedstad, og den sivile administrasjonen ble gjenopprettet. Elleve dager seinere ble det erklært at det ikke lenger fantes japanske styrker på øyene; selv om japanske styrker ble sett i junglene inntil januar 1944.[2]
Operasjonen sammen med Operasjon Blissful, tjente til å avlede oppmerksomheten til den syvende japanske armeen fra det neste allierte hovedmålet under felttoget på Salomonøyene.[3] Suksessen til operasjon hjalp også til å forbedre planleggingen av etterfølgende landsettinger i Stillehavet..[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Chant, Christopher (1986). The Encyclopedia of Code Names of World War II. London: Routledge & Kegan Paul. ISBN 0710207182.
- Gillespie, Oliver A.; Kippenberger, Howard Karl (editor) (1952). The Pacific (PDF). The Official History of New Zealand in the Second World War 1939–1945. Historical Publications Branch.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Chapin, John C. (1997). «Toppen av rangstigen: Marineoperasjoner på de nordlige Salomonøyene». World War II Commemorative series. Marine Corps History and Museums Division. s. 1. Besøkt 30. august 2006.
- Hughes, Warwick. «3. New Zealand divisjon i Stillehavet». Arkivert fra originalen 15. oktober 2006. Besøkt 18. oktober 2006. Arkivert 15. oktober 2006 hos Wayback Machine.
- Miller, John, Jr. (1959). «CARTWHEEL: The Reduction of Rabaul». United States Army in World War II: The War in the Pacific. Office of the Chief of Military History, U.S. Department of the Army. s. 418. Besøkt 20. oktober 2006.
- Morison, Samuel Eliot (1958). Breaking the Bismarcks Barrier, vol. 6 of History of United States Naval Operations in World War II. Castle Books. ISBN 0785813071.
- Rentz, John M. (1946). «Bougainville og de nordlige Salomonøyene». USMC Historical Monograph. Historical Branch, Headquarters, U.S. Marine Corps. Besøkt 18. oktober 2006.
- Shaw, Henry I. (1963). «Bind II: Isoleringen av Rabaul». History of U.S. Marine Corps Operations in World War II. Besøkt 18. oktober 2006.