Slaget ved Tønsberg 1161

Slaget ved Tønsberg 1161
Konflikt: Den norske borgerkrigen 1155-1163
	; «Erling Skakke utenfor Tønsberg», illustrasjon av Erik Werenskiold til Magnus Erlingssons saga i Heimskringla, 1899
Dato	Våren 1161
Sted	Tønsberg med havn og på Byfjorden
Resultat	Erling Skakke vant sin første seier
	Stridende parter
Erling Skakke på vegne av Magnus Erlingsson	Håkon Herdebreis kongedømme
	Kommandanter og ledere
Erling Skakke	Åsmund Simonsson på vegne av Håkon Herdebrei
	Styrker
Trolig ti skip	Ukjent
	Tap
Ukjent	Ukjent, men stor.

Slaget ved Tønsberg 1161 var et krigsslag som fant sted ved Tønsberg i Vestfold i år 1161. Dette ble et viktig vendepunkt for Inge-partiet i deres kamp mot Håkon Herdebrei og hans støttepartnere i det norske aristokratiet. I Slaget ved Tønsberg vant Erling Skakke som leder for lendmannspartiet for å bygge et nytt kongedømme i Norge, med hans sønn Magnus Erlingsson på tronen.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

Etter Inge Krokrygg falt i kamp mot Håkon Herdebrei på isen under Ekeberg under Slaget ved Oslo natta til 4. februar i 1161, var lendmennene i Inge-partiet kommet i en krise uten konge. De kunne ikke forsone seg med seierherrene fra Oslo. Dermed steg Erling Skakke fram med sin sønn, som dessuten var dattersønn til kong Sigurd Jorsalfare, som kandidat. Etter Magnus Erlingsson var tatt til konge i Bergen, reiste Erling Skakke med en flåte på ti skip til Danmark der de møtte opp hos danskekongen Valdemar den gode.

Etter flere samtaler besluttet danskekongen å gi dem støtte. Prisen var at Viken skulle underlegges dansk overstyre. I opposisjonens fravær tok Håkon Herdebrei over Norge og satte sysselmenn i Bergen og andre byer om våren 1161. Erling Skakke som var holdt underrettet om dette, seilte tilbake fra Danmark og inntok Bergen for deretter å fortsette videre til Viken.

Sigurd Jarl hadde dratt til Båhuslen, så Håkon Herdebrei var tilbake i Tønsberg med en mindre hær. Etter Erling Skakke hadde fått informasjon om dette, seilte han med sin flåte på kanskje ti skip og minst 1 000 mann til nordodden av Nøtterøy ved Byfjorden i Tønsberg.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Etter å ha stoppet ved Rossanes (nordodden på Nøtterøy) i flere dager, rodde Erling Skakke med sine skip inn under byen. Håkon Herdebrei hadde stilt opp krigerfolk på bryggene, klar til å motta et angrep fra flåten. Men Erling hadde regnet med dette, og beordret sine menn om å ta et lasteskip de siden lastet med ved og halm, for deretter å sette fyr på. Brannskipet kom i drift nedover på havnen, fulgt av to skuter som ved hjelp av to trosser kontrollere dette skipets bevegelser under bryggene i byen. Brannskipet kom ikke fram til bryggene, men var holdt på plass med vinden bak seg. Brannskipet laget et røykteppe som blindet Herdebreis menn fra Erlings skip, som i ly av dette kunne skyte på bryggene.

Fra det brennende skipet kom ilden så nær på husene i byen at Tønsbergmennene oppga sin motstand. De hadde blitt bombardert med pilskudd uten å kunne svare tilbake, og hadde store tap som resultat. Tønsbergmennene trakk seg vekk fra bryggene og inn i byen. De sendte ut presten Roald Langtale til Erlings mennene som hadde kommet til bryggene uten å støte på motstand takket være røykteppet. Han bad om grid for seg og byen og Erling Skakke gikk med på det.

Under dekke av røykteppet gikk så Erling Skakkes hær på land. Der oppdaget de at kongens anfører Åsmund Simonssen hadde trukket seg fra bryggene og den nå stengte byen ute på landet. Etter at Tønsbergmennene hadde gått inn i byen ble det tynt med menn på bryggene, Åsmund hadde dermed ikke annet valg enn å trekke seg tilbake mot Erling Skakke som hadde flest menn med seg. Åsmund nektet å risikere sitt liv og sine menn siden Sigurd fra Rør, som var deres egentlige hærfører ikke var med dem, og valgte dermed å oppgi all motstand under angrepet.

Åsmund Simonsson trakk seg bort fra bryggene og flyktet opp i landet vekk fra Tønsberg, men ikke uten å ha mistet en mengde av Håkons hær. Det kunne ikke ha vært mer enn et par tusen mann i selve slaget og kanskje bare få hundrer var falt, både døde og sårede. Krigslisten med røykteppet og bruk av prosjektilvåpen fra skipene som kom nært innpå bryggene hadde vært vellykket. Som en dyktig strateg hadde Erling utnyttet Herdebrei-partiets valg om å dele seg opp i Tønsberg og Konghelle, og Åsmund Simonsson hadde ikke den beste delen av Håkons hær med seg; Sigurd fra Rør hadde huskarene med seg på den andre siden av fjorden.^[1]

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Nederlaget var merkbart, men tapet av Inge Krokryggs flåte inkludert skipet «Bøkesuden» som Håkon Herdebrei hadde tatt til seg ble avgjørende. Nå fantes det ingen maritim styrke sørover i Norge og dermed måtte Håkon Herdebreis menn ta landevegen til Trøndelag for å få seg nye skip. Sigurd fra Rør tok alle skip han kunne få tak i, og dro nordover langs kysten til kaupangen (Trondheim) for å slutte seg til Håkon og de andre.

Med disse erobrede skipene reiste Erling Skakke tilbake til Bergen på Vestlandet og overvintret, ventet på Håkon Herdebrei fra nord. Herdebrei bød ut leidang, men det tok sin tid å samle til seg menn og krigsskip for å gå til angrep sørover mot Erling som hadde tatt med seg en stor hær. Herdebrei besluttet å vente på opplysninger om Erling Skakke og hans styrkene, men fikk høre at Erling hadde satt opp sine skip i Bergen.

I troen om at Erling Skakke ikke ville dra nordover, seilte Håkon videre sørover og sendte Sigurd jarl og Åsmund Simonsson innover Romsdalen for å samle folk og skip til seg, for deres planlagte angrep på Bergen. Men det var en krigslist av Erling som utnyttet kjøpmennene for å gi Håkon Herdebrei falske opplysninger. Bare få dager senere dro Erling Skakke ut med krigsskipene, og etter bare tre dager kom han overraskende på Håkon Herdebrei ved Ålesund. Slaget ved Sekken gjorde slutt på stridighetene langs vestlige Norge.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

1155: Kongsbrødrene Inge Krokrygg, Sigurd Munn og Øystein møtes i Bergen, men kan ikke bli enige. Inge drepte Sigurd.
1157: Kong Øystein ble drept, og Inge ble enekonge.
1161: Inge Krokrygg falt i et slag ved Oslo i januar. Erling Skakke seiret over Håkon Herdebrei i Slaget ved Tønsberg. Håkon Herdebrei og hærføreren Åsmund Simonsson flyktet. Håkon Herdebrei velges til konge, men dør i et sjøslag året etter.
1162: Magnus Erlingsson, sønn av Erlig Skakke, velges til konge.