Slåttetrall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Slåttetrall, slåttetull, låttehull, slåttesull og kjaftelått samt kortformene trall, tull, hull og sull er ulike dialektiske termer som benyttes om en slått som framføres vokalt. En slåttetrall utføres ved hjelp av tulleord som for eksempel «tra-la-la-la-la», «sudi-uttam-då», «dudeli-dudeli-dei».

Det fins spredte eksempler på at varianter av trallebegrepet er brukt i titulering av slåtter som trolig ellers ville vært navnløse. Slike slåttetitler er:

  • Slåttetrall fra Østerdalen[1]
  • Trall etter goffa Myhren[2]
  • Sull etter Ambro Skaret[3]
  • Slåttetrall fra HIOF

Én slåttetrall er utvilsomt mer kjent enn alle andre. Fanitullen[4] sies å være en slått som fanden tulla og spilte på fele.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lidele galen lideli god – norsk vokal folkemusikk, bok m/CD samlet og redigert av Siri Haukenes og Sylvi Kielland, Norsk Musikkforlag A/S, Oslo 2001
  2. ^ Akkedoria frå Kristiania – slåttetralling og kjaftelåting frå Vest-Telemark og Øvre Hallingdal, musikkalbum ved Øyonn Groven Myhren, Etnisk musikklubb (EMI 10), 2003
  3. ^ Ei vise vil eg kveda: Songar på folkemunn i Telemark, bok med tekster og noter samlet og redigert av Hanne-Kjersti Buen, Agnes Buen Garnås og Dagne Groven Myhren, Tiden, Oslo 1978
  4. ^ Hardingfeleverket