Slåttehumle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bombus subterraneus
 Foto: James K. Lindsey
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bombus subterraneus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: slåttehumle
Hører til: Subterraneobombus
sosiale humler
årevinger
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-CR-no.svg

CR — Kritisk truet

Habitat: Kløver enger, dyrket mark og hager.
Utbredelse: Eurasia, Sør-Asia, Oseania

Slåttehumle (Bombus subterraneus) er en stor humleart. Den er en av de langtungede humlene og hører til i gruppen som er særlig utryddingstruet, både i Norge og i en rekke andre land. Den er fåtallig og rødlistet i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Slåttehumle er en forholdsvis stor humle og er en av de såkalt langtungede humlene. Den kan variere mye i fargen, fra svarte individer med bare antydning til hvit eller svakt rødlig bakkroppsspiss. Mer normalfargede individer har sort pels og et kraftig gult bånd foran på brystet, og antydning til gult bånd bak på brystet. Bakkroppsspissen er hvit eller gulhvit.

Størrelse[rediger | rediger kilde]

Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.

  • Dronninger: Lengde 19–22 mm, Vingespenn: 38–42 mm
  • Arbeidere: Lengde 11–18 mm, Vingespenn: 23–35 mm
  • Hanner: Lengde 14–16 mm, Vingespenn: 28–31 mm
  • Radialcellen: 4,38 mm (4,25–4,55 mm)

Levevis[rediger | rediger kilde]

Slåttehumle finnes på blomsterrike enger, som slåtteenger, de var vanligere tidligere, men blir stadig færre, siden de gror igjen og blir til skog. Slåttehumle suger nekter fra blomster og er spesielt tilpasset blomster med lange kronrør, noe den velger foran blomster med korte kronrør. Særlig blomster som kløver og vikker er foretrukket av de langtungede humlene.[2]

Bolet[rediger | rediger kilde]

Bolene til slåttehumle er underjordisk og de skal kunne bli temmelig store. Det er også funnet bol som ligger oppå bakken i moselaget. Denne humlearten produserer lite voks, så larvene er ofte bare dekket med et svært tynt vokslag. Bolet kan se temmelig «falleferdig» ut. Arten er kjent for at det første arbeiderkullet er stort.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slåttehumla er utbredt i Eurasia, Sør-Asia og Australia, og er også introdusert til New Zealand.

I Norge ble det gjort funn av slåttehumle i Hobøl i Østfold i juni 2010[2]. Før dette er det ingen sikre observasjoner siden 1949[3], over seksti år tidligere. De få eldre observasjonene i Norge er fra Oslo-området, samt et par funn fra kyststrøkene i Hordaland[3]. Den syntes forsvunnet fra Norge. På slutten av 1980-tallet ble slåttehumle bevisst ettersøkt på egnede lokaliteter, men uten resultat. Den ble erklært uttdødd i Norge i år 2000. Sommeren 2009 observerte Anne Lene Aase slåttehumlen i Hobøl, men hun hadde kun en observasjon. Året etter var hun tilbake på samme sted, og lyktes i å fange inn ett eksemplar. Etter blant annet DNA-analyse ble det fastslått at det var slåttehumle. Men, det var tvil om funnet i Hobøl kunne være en humle fra Sverige, der slåttehumle finnes. 11. juni 2011 ble en dronning av slåttehumle for første gang fotografert i naturlige omgivelser i Norge, av humleforskeren Tor Bollingmo ved Fokserød utenfor Sandefjord.[4] Dette funnet, vest for Oslofjorden, bekreftet at slåttehumle har en liten, men livskraftig bestand i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hansen, Lønnve & Ødegaard. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.
  2. ^ a b Garlant, Emma Mary. 2011.
  3. ^ a b Løken, Astrid. 1973.
  4. ^ artsdatabanken.no, 18.10.2011 «Slåttehumla surrer»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Bombus subterraneus – detaljert artsinformasjon