Skyggemøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skyggemøll
Blastobasis adustella
Blastobasis adustella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Blastobasidae
Meyrick, 1894
Norsk(e) navn: skyggemøll
Hører til: Gelechioidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 500 beskrevne, 43 i Europa, to i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene på dødt organisk materiale
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Skyggemøll (Blastobasidae) er en gruppe av små sommerfugler som hører til den store gruppen Gelechioidea. De er kjedelig farget i grått eller brunt, og har blitt lite studert. Det er beskrevet omtrent 500 arter, men det finnes trolig fem til ti ganger så mange ubeskrevne arter. Larvene lever av ulike slags dødt plante- og dyremateriale, gjerne i skogbunnen. I Europa er det flest arter på Madeira, bare noen få lever i Nord-Europa og bare to er funnet i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små sommerfugler (vingespenn 8 – 23 mm), slanke, grå eller brunlige, forvingene ofte med noen svarte flekker. Hodet er middels stort, fasettøynene hårløse, punktøyne (ocelli) mangler. Sugesnabelen er velutviklet, skjellkledt ved roten. Labialpalpene er av varierende lengde, bøyd oppover og bakover, og slutter seg tett mot hodets fremkant. Antennene er trådformede og vel halvparten så lange som forvingene. Forvingene er avlange og smale, avrundede i spissen, på farge grå eller brunlige. De har lange hårfrynser langs den ytterste tredjedelen av bakkanten. Bakvingene er nokså smale, sølvhvite, grå eller brune, med hårfrynser som er omtrent så lange som vingene er brede. Bakkroppen har en tverr-rad av kraftige, pigg-aktige børster på hvert ryggledd. Beina er middels lange og kraftige. Larvene er slanke og sylindriske, ofte mørkt fargede.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Skyggemøllenes larver lever vanligvis ikke på levende planter, selv om enkelte arter kan gjøre skade på blomster eller kongler av bartrær. De fleste lever av ulike slags råtnende plante- eller dyremateriale, for eksempel muggent løv, døde insekter og fugleskitt. Larvene til Hypatopa binotella, den mest utbredte arten i Norge, ser ut til å spesialisere seg på mugne kongler.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]