Skuronn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skuronn i gamle dager.
Modene skuronn med skurtresker.

Skuronn eller skurdonn er arbeidet med innhøsting, hovedsakelig av korn, i landbruket. Navnet kommer av et gammel ord for «å skjære» og norrønt onn, for «et årvisst arbeid og anstrengelse i landbruket». Innhøsting av korn skjer i den nordlige del av kloden på høsten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble kornet skåret med sigd, eller slått med ljå. Deretter ble det samlet og buntet i til kornband. Arbeidet var anstrengende hovedsakelig med tanke på arbeidsstilling, og belastning på ryggen etter å ha stått bøyd i mange timer. Når sigd ble brukt til å skjære kornet deltok både kvinner og menn i arbeidet, mens det bare var menn som brukte ljåen. Da var kvinnenes arbeid å binde buntene. Kornbandene ble sett på staur til tørking, før det ble hentet inn på kornlåven for lagring. Tresking av kornet ble et viktig arbeid utover høsten og vinteren; kornet ble opprinnelig slått løs fra aksene ved hjelp av sliul og muskelkraft. Siden kom treskeverk og skurtreskere som både skjærer kornet og tresker. Skurtreskerene lettet skuronna ytterligere, og de store effektive skurtreskerne gjør at kornet kan høstes på kort tid og tap som følge av overmodning er minimalt.

Tidlig på 1800-tallet kom de første slåmaskinene som kunne trekkes med hest. Disse kom først i USA, i de enorme kornåkrene der. Senere kom også maskiner som slo, samlet og bant det. Disse selvbindingsmaskinene kom til Norge tidlig på 1900-tallet, men det var lenge bare de større gårdene som kunne ta seg råd til innkjøp. Etter hvert ble det vanligere med slike maskiner på flere bruk, og skuronna ble merkbart lettere.

Se også[rediger | rediger kilde]