Skrekkulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skrekkulv
Skrekkulv (Canis dirus)
Skrekkulv (Canis dirus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Canis dirus
Joseph Leidy, 1858
Norsk(e) navn: skrekkulv, kjempeulv, monsterulv, megaulv, urulv m.m.
Hører til: hundefamilien,
hundelignende rovpattedyr,
rovpattedyr
IUCNs rødliste:
ver 3.1 (rødlistestatus er ikke vurdert av IUCN/SSC)

NE — Ikke vurdert

Utdødd: ca. 8 000–14 000 f.Kr.
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Amerika

Skrekkulv (Canis dirus), kjempeulv, megaulv eller monsterulv er en utdødd art i hundeslekten som fantes i Amerikas megafauna under pleistocen epoken (1 810 000–11 500 år siden). Den døde trolig ut for omkring 10 000–16 000 år siden.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kunstnerisk gjengivelse av 2 mulige utgaver av skrekkulv, en basert på nordamerikansk og den andre på en mulig søramerikansk opprinnelse.

Skrekkulven var trolig beslektet med amerikansk ulv og rødulv, men den er ikke en direkte forfar til noen av dagens ulvearter. En rekke fossile funn gjør at man vet at den sameksisterte med vanlig ulv i Nord-Amerika for omkring 100 000 år siden. Noen mener den innvandret dit fra Sør-Amerika, der en teori er at den kan ha vært en etterkommer av Canis ambrusteri som fantes på det amerikanske kontinentet for omkring 800 000 år siden. Denne arten forsvant imidlertid relativt tidlig fra Nord-Amerika, men overlevde trolig mye lenger i sør. En annen teori er at skrekkulven kan ha vært en etterkommer av andre små søramerikanske ulver. Fossile funn bekrefter at skrekkulven fantes i Nord-Amerika for ca. 400 000 år siden, og at den fortsatt var i live for omkring 16 000 år siden, omtrent samtidig med innvandringen av de første bølgene med amerikanske urbefolkning. Det er ikke funnet yngre bevis for denne ulvens eksistens. Man antar derfor at den døde ut under siste istid, som følge av artens spesialisering på byttedyr som kan ha dødd ut i samtid.

Det første funnet av skrekkulv ble gjort av Francis Lick, langs bredden av Ohioelven, i nærhheten av Evansville i Indiana, USA, i 1854, men majoriteten av funn (ca. 3 600 individer i alt) stammer fra de legendariske tjærepyttene ved Rancho La Brea i California. Et sted der man også har gjort en rekke andre fossile funn av dyr og planter. Fossile rester etter skrekkulv har blitt rapportert fra 136 lokasjoner, fra Alberta i Canada i nord, til Muaco i Venezuela; Talara i Peru; og Tarija i Bolivia i sør (Taylor & Francis[1], 1999).

Det høye antallet funn på et og samme sted gjør at forskerne tror denne ulven var et flokkdyr, som kanskje ernærte seg på samme måte som dagens hyener. Med sine korte ben var skrekkulven åpenbart ikke særlig hurtig, men den tannutrustningen var formidabel sammenlignet med dagens ulver. Man kan derfor tenke seg at denne ulven i mye større grad utnyttet kadavere etter andre rovpattedyr i sin ernæring.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Skrekkulven var større enn ulv, men det hersker en viss uenighet om hvor mye større den var. Trolig veide den i snitt mellom 50 og 100 kg, noe som gjør den til den største av alle kjente rovpattedyr i hundeslekten.

Til tross for stor likhet med ulv var det også distinkte forskjeller mellom artene. Skrekkulven var blant annet mer kortbent og hadde et tyngre bygget skjelett. Hodeskallen var bredere og mer massiv, men den hadde en markant mindre hjernekasse enn dagens ulv. Tennene var dessuten betydelig større og grøvre. Paleontologene mener at den i større grad var utrustet for å knuse bein, noe som kan være noe av forklaringen til at arten døde ut. Den kan ha levd på store planteetere som døde ut samtidig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taylor & Francis. 1999. «Quaternary records of the dire wolf, Canis dirus, in North and South America». Volume 28, Number 3/September 1999. DOI: 10.1080/030094899422109

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]