Skrapesyke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Søye med skrapesyke, vekttap og krumbøyd rygg
Samme søye som ovenfor sett bakfra. Flekkene uten ull skyldes skrapingen

Skrapesyke også kalt Scrapie, er en smittsom, kronisk, nevrologisk sykdom hos sau, geit og muflon. Man tror at sykdommen skyldes prioner og man tror også at den ikke smitter til mennesker.

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Det første tilfellet hos en norskættet sau ble påvist i 1981. Det var en økning i påviste tilfeller på nittitallet, med påvisning i hele 31 besetninger i 1996 og det finnes skildringer av sykdommen i mellom-Europa helt tilbake til 1732. I Norge mistenker man at såkalt "grubbe- gnave eller travesjuke" som ble rapportert i Rogaland innenfor tidsrommet 1890-1920 kan ha vært et tidlig eksempel på skrapesyke.[1] Internasjonalt finnes sykdommen i dag i alle deler av verden unntatt New Zealand og Australia samt Sør-Afrika.

Symptom[rediger | rediger kilde]

Et typisk symptom er en sterk trang hos sauen til å klø seg ved å skrape seg mot tre, steiner og lignende. Denne sterke skrapingen får ulla til å falle av. Men skrapesyke har også andre symptom som smatting med leppene, uvanlig ganglag og kollaps. De varierte symptomene gjenspeiles i at den britiske betegnelsen scrapie spiller på skrapingen, mens den franske betegnelsen la tremblante istedet viser til skjelving og ustø gange. Inkubasjonstiden kan variere fra 7 måneder til 10-12 år, avhengig av blant annet arvelig mottagelighet og alder ved smitte.[1] Symptomene kommer ellers gradvis og uten feber eller tap av matlyst. Det er ikke mulig, per 2008, å påvise skrapesyke med en blodprøve. Undersøkelse av hjerne og gjerne også lymfeknuter er nødvendig for å stille en sikker diagnose.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Lymfeknuter fra (a) frisk og (b) smittet sau. Farging med antistoff viser klare tegn på skrapesykeprioner i den smittede sauens intracellulære vev.

Skrapesyke skyldes infeksjon med et feilfoldet prionprotein. Proteinet kommer inn via mage-tarm-kanalen eller via sår og rifter, og påvirker sauens normale prioner til å innta feil form. Dette fører etterhvert til opphopning av disse proteinene, spesielt i nerveceller, som etterhvert vil dø. Ved opptak i tarm er det i det tilknyttede lymfesystemet man først finner opphopning av prionene, da spesielt i Peyers pletter ved tynntarmen.[2]

Man har en tid vert klar over at enkelte raser som sjeviot og suffolk er mer utsatt enn andre.[3] Nærmere bestemt avgjøres dette av genene som koder for sauens prionproteiner. De mest motstandsdyktige dyrene har "ARR"-alleler, helst dobbelt opp, mens sauer med "VRQ"-allel er mest utsatt. En blodprøve bestemmer raskt sauens alleler og man har ikke greid å overføre skrapesyke til sauer med dobbelt ARR. I mange land avles derfor VRQ-allelet nå vekk til fordel for ARR.[1]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det finnes i dag ingen behandling for sykdommen.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Skrapesyke kan smitte mellom sauer, og nye besetninger kan derfor smittes når sauer flyttes mellom besetninger eller når besetninger møtes i utmark. Karantene og destruering av smittede besetninger er et vanlig tiltak for å begrense smitte. I Storbritannia er den såkalte 'National Scrapie Plan' iverksatt, som inkluderer å avle frem sauer som er mer motstandsdyktige mot skrapesyke.

Et eksperiment har vist at lam kan bli smittet av skrapesyke gjennom melken[4], men lammene i forsøket smittet også hverandre. Forsøket pågikk ikke lenge nok til å vise at smittede lam utviklet sykdommen.

I Norge er det iverksatt et overvåkings- og kontrollprogram for skrapesyke hos sau og geit. Småfe eldre enn 18 måneder som enten dør brått eller avlives på grunn av sykdom, skal undersøkes for skrapesyke. Diagnosen stilles i laboratorium på grunnlag av histopatologiske forandringer i hjernen og påvisninger av prionet.

Varianten Nor98[rediger | rediger kilde]

Nor98 er en variant av skrapesyke som er påvist i Norge, flere land i Europa, på Falklandsøyene og i USA. Navnet viser til at varianten først ble påvist i Norge i 1998. Betegnelsen "atypisk skrapesyke" brukes også. Diagnosen stilles ved at prionet og forandringene i hjernen skiller seg fra vanlig skrapesyke. I motsetning til vanlig skrapesyke har ikke Nor98 spredning til andre vev og organer enn hjernen.[1]

Forskning synes å vise at denne varianten ikke smitter mellom sauer, noe som har gitt endrede tiltak for besetninger med Nor98 i Norge.[5] Fra 1998 til midten av november 2005 ble det registrert 49 tilfeller av Nor98 i Norge. I Norge har det aldri blitt funnet mer enn ett tilfelle i hver flokk, noe som tyder på at sykdommen er lite smittsom. Det første tilfellet av skrapesyke hos geit i Norge var Nor98 og ble bekreftet av veterinærinstituttet i juni 2006. Dette var hos en tre år gammel geit fra Kvaløya i Troms som ble avlivet grunnet jurbetennelse.

Veterinærinstituttett annonserte i september 2007 funn av Nor98 i Hordaland og i januar 2008 funn av Nor98 i Buskerud og Rogaland, sykdommen er ellers funnet over hele landet. Nor98 har et langvarig sykdomsforløp og gjennomsnittsalderen for syke dyr er 6 år, med påvist sykdom hos dyr fra 3 til 9.

En hypotese går ut på at sykdommen oppstår spontant hos den enkelte sau. I laboratorieforsøk er det vist at metaller kan ha betydning for endring av prionproteinet, dette kan forklare at man har funnet en mulig sammenheng mellom fôring med mineralnæring og sannsynlighet for skrapesyke. Genetisk disponering trekkes også frem.

Differensialdiagnose[rediger | rediger kilde]

Mange andre sykdommer som f.eks hjernebarksår og hjerneformen av listeriose kan gi nevrologiske symptom og forveksles med skrapesyke. Hudparasitter kan også forårsake den karakteristiske kløingen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Synnøve Vatn, Lisbeth Hektoen, Ola Nafstad "Helse og Velferd hos sau" 1. utgave, Tun Forlag (2008) ISBN 978-82-529-3180-8
  2. ^ Tarmen viktig for skrapesyke – forskning.no [1]
  3. ^ Eddie Straiton, "Sheep Ailments - recognition and treatment", 7th edition (2001) ISBN 1-86126-397-X
  4. ^ Konold, Moore, Bellworthy, Simmons, "Evidence of scrapie transmission via milk", BMC Veterinary Research 2008, 4:16 doi:10.1186/1746-6148-4-16
  5. ^ Mattilsynet.no "Fastsettelse av forskrift som endrer TSE-forskriften, herunder endring i bekjempelse av skrapesjuke Nor98" [2]
  • 'Epidemiological studies of scrapie in the Norwegian sheep populations', Doktoravhandling av Petter Hopp ved Norges Veterinærhøgskole.
  • 'Skrapesjuke Nor98 ikke smittsom', forskning.no [3]
  • 'Endret håndtering av skrapesyke', forskning.no [4]