Skottelåven
Skottelåven var en toetasjes låvebygning på Klomstad, Kvam på en skråning med bru til annen etasje oppstilt av tømmer i laft, om lag 9 meter lang og 4,5-5 meter bred. Der ble en skånselløs massakre utøvet på de skotske fangene tatt under Slaget ved Kringen.
Etter Slaget ved Kringen var 74 skotske leiesoldater, medregnet offiserene, tatt til fange på veien og på småøyene samt på vestsiden av elven Lågen. Fortroppen på seksti mann ble innhentet av bøndene som tok dem til fange. Skottene hadde overgitt seg, men da skottene så at det var færre bønder med våpen enn de hadde trodd, brøt de sitt løfte om overgivelse og tok til våpen igjen. Etter en kort strid ble skottene tvunget til å overgi seg for annen gang, men episoden vekket sinne hos bøndene som hardhendte førte disse til Klomstad. Der ble alle 134 fangene ved aften kastet inn i den trange låven, inkludert de sårede.
Utover aften og natt feiret dølene sin seier med dans og drikk mens skottene vansmektet i redsel over sin situasjon, for bøndene hadde tradisjonelt mye nag mot yrkesoldater som man betraktet med stor mistenksomhet og fiendskap. Om morgenen skulle fangene bli ført til Oslo, men bondeførerne kom i debatt om man burde påta seg et slikt foretagende som ville koste dem tid de trengte for jordbruksarbeid i august-måneden. Deres motiver forblir dunkle i ettertiden, men de kan ha vært i viten om massakren på 300 nordmenn i Massakren i Nya Lödöse i vinteren 1612 og hva som hendt under Mönnichhoven-marsjen gjennom Stjørdalen få uker før.
En mer sannsynlig forklaring kan være at man besluttet å drepe fangene, men lot dem som kunne betale for seg, eller som hadde høy nok rang for belønning, få leve videre. Man ville på denne måten slippe byrden ved å vokte fangene på en 320 kilometer lang marsj til Oslo. Siden fortroppen hadde gått tilbake på sitt ord fra dagen før, regnet man ikke soldatenes æresord verd å stole på.
Ved 27. august 1612 startet massakren. To og to ble fangene tatt ut av låven og stilt mot låveveggen for å bli skutt med børser. Kulehullene som var sagt å være synlige i nordveggen er omstridt, så øks og spyd kan ha vært benyttet. Bøndene som foretok massakren kan ha vært oppspilt etter festen med mye fyll og mulig opphisselse. Det ble intet stolt øyeblikk for dølene, i ettertiden var minnet om grusomhetene ved Skottelåven noe pinlig for dem.
Noen få ble spart for å være leilendinger eller selv slaver for bønder som ønsket ekstra arbeidskraft. Bare atten mann ble spart, 14 av disse ble sendt videre til Oslo.
De drepte ble kastet i en massegrav nordover for skottelåven på den lokale kirkegården som senere het «Skothaugen» på Kvam. Kaptein George Sinclair ble av en uviss årsak, som er forsøkt forklart i sagn, ikke gravlagt i vigslet jord og hans gravsten lå utenfor kirkegården med en gravstein. I senere tid skiftet elven Lågå sitt løp og kirkegården ble forlatt da kirken var tatt ned og flyttet tre kilometer mot nord. Bare Skothaugen og gravsteinen besto.
Skottelåven eksisterer ikke mer. Den ble ødelagt av artilleri og ild under de intense britiske-tyske stridigheter ved Kvam i 1940.
[rediger] Kilde
- The Scottish Expedition in Norway in 1612
- Ørnulf Hodne For konge og fedreland 2006 ISBN 82-02-26107-4
