Skospenne
Skospenne er en spenne brukt for å feste remmen på lærsko. Det har vært laget skospenner i sølv, men skospenner i kobberlegeringer var mer vanlig, og det har også vært laget skospenner i tinn og jern. I middelalderen var det vanlig at sko ble snørt med remmer, men skospenner er nevnt i en innbofortegnelse for kong Magnus Erikson fra 1340.[1]
Skospenner ble populære i europeisk motedrakt på siste del av 1600-tallet. Det var stor produksjon av skospenner i England, og fra engelske verksteder ble det eksportert skospenner, blant annet til Norge. I et skattemanntall fra forsteder til Christiania i 1683, står det at engelskmannen Christopher Sørensen laget skospenner. I portrettet fra 1699 av storbonden Bjørn Frøysåk med familie fra Gol i Hallingdal, står både han selv og alle hans sønner med snøresko, og utover på bygdene i Norge ser det ut til at skospenner først blir mer vanlig et stykke ut på 1700-tallet.[2]
Skospenner har vært brukt av både menn og kvinner. De eldste skospennene er nærmest kvadratiske mens de rektangulære eller ovale formene blir dominerende på slutten av 1700-tallet. Skospenner er støpt. For en gjørtler var det lett å ta en avstøpning for så å kopiere både form og dekor, og populære typer har derfor hatt stor utbredelse.[2]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Berge, Rikard. (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
- Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8