Skorpionfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skorpionfluer
Skorpionflue (Panorpa communis), dette er en hunn som har en spiss, bakovervendt bakkropp.  Hannen har et oppoverbøyd, stort «kjønnsapparat» på spissen av bakkroppen.
Skorpionflue (Panorpa communis), dette er en hunn som har en spiss, bakovervendt bakkropp. Hannen har et oppoverbøyd, stort «kjønnsapparat» på spissen av bakkroppen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mecoptera
Norsk(e) navn: skorpionfluer,
nebbfluer
Hører til: holometabole insekter,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 550 i verden
5 i Norge
Habitat: på land og snø
Utbredelse:
Delgrupper:
Snøskorpionflue - Boreus sp.

Skorpionfluer (Mecoptera) kalles også nebbfluer, og er en liten insektorden, bare fem arter i Norge. Antallet i verden er ca. 550. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter.

Gruppen skorpionfluer er delt i to undergrupper, egentlige skorpionfluer og snøskorpionfluer.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Skorpionfluer lever av forskjellig organisk materiale, som døde insekter, plantesaft og nektar. Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen Diptera.

Skorpionfluer liker seg best på litt skyggefulle steder. Hanner og hunner finner hverandre ved lukt (kjønnsferomoner). Hannen har ofte med en «bryllupsgave» til hunnen, for kunne få parre seg med henne. Er ikke gaven bra nok blir han avvist, men da kan det likeså godt hende at han «tar henne med makt». Eggene legges i jorden.

Skorpionfluer gjennomgår en fullstendig forvandling. Larvene, som ikke er helt ulik enkelte sommerfugllarver, må gjennom et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Puppen ligger nede i vegetasjonen eller like under jordoverflaten.

Egentlige skorpionfluer[rediger | rediger kilde]

De egentlige skorpionfluene (Panorpidae). Kroppen er langstrakt, for det meste gul, med noe svart, hos de tre norske artene i denne familien. Vingene, med et vingespenn på 25-30 mm., har sorte flekker, men dette kan også mangle. Hannen, har et oppbøyd og stort rødfarget kjønnsapparat. Dette kan ligne på en skorpionhale, og herav kommer det norske navnet. Hunnene har ikke en slik «hale», men en spiss (eggleggningsrør) avslutning av bakkroppen. Skorpionfluene finner en lettest på litt skyggefulle plasser i utkanten av en skog eller lignende. Gjerne der det er frodig urterik vegetasjon.

Snøskorpionfluer[rediger | rediger kilde]

Snøskorpionfluene (Boreidae) er vingeløse arter. De mangler «skorpionhalen» og navnet er derfor egentlig misvisende. «Snønebbfluer» er nok et mer riktig navn. De er «aktive» om vinteren og legger egg i løpet av vinteren (!). [Hågvar, 2001]. De har larvestadiet sitt om sommeren, helt omvent av det som er vanlig for insektene. De voksne individene er ikke uvanlig i mose, gjerne i skogen, fra sensommeren og helt til forsommeren året etter. På milde vinterdager er de ofte oppe på snøen, der de er lett å oppdage, ettersom de er mørk brunsorte av farge.

Systematisk inndeling / Norske arter[rediger | rediger kilde]

Skorpionfluene er en meget gammel gruppe, og de forholdsvis få artene som lever i dag er trolig rester av en tidligere ganske artsrik gruppe av insekter. Skorpionfluene regnes til gruppe Antliophora sammen med ordenene tovinger (Diptera) og lopper (Siphonaptera). Det er sannsynlig at skorpionfluene er en parafyletisk gruppe og at en monofyletisk gruppe som omfatter alle skorpionfluene, også omfatter tovingene og loppene, det vil si at den minste gruppen som omfatter alle skorpionfluene er Antliophora.

Skorpionflue (Panorpa cognata))

Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Skorpionfluene.

I Norge er det bare 5 arter.

Nomenklaturen innen ordenen Mecoptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer). Et latinsk familenavn ender med ...idae.

  • Ekte insekter (Ectognatha)
    • Vingede insekter
      • Holometabole insekter
        • Mecopteriformia
          • Antliophora
            • Orden Skorpionfluer (Mecoptera)
              • Underorden Eumecoptera
                • Familien Egentlige skorpionfluer, (Panorpidae) – 3 slekter, nordlige halvkule
                  • Panorpa germanica Linnaeus, – (mangler norsk navn)
                    Finnes nord til og med Nordland.
                  • Panorpa communis Linnaeus, – (mangler norsk navn)
                    Finnes nord til Nord trøndelag, men er sjelden på vestlandet.
                  • Panorpa cognata Rambur, – (mangler norsk navn)
                    Finnes bare rundt «Oslofjorden».
                • Familien Panorpodidae – 2 slekter, Asia og Nord-Amerika
                • Familien Bittacidae – 17 slekter, over hele verden men mangler i Nord-Europa
                • Familien Snøskorpionfluer, (Boreidae) – 3 slekter, nordlige områder
                  • Boreus hyemalis (Linnaeus), – (mangler norsk navn)
                    Finnes nord til omtrent Trondheim.
                  • Boreus westwoodi Hag., – (mangler norsk navn)
                    Finnes i hele Norge.
                • Familien Choristidae – 3 slekter, Australia
                • Familien Nannochoristidae – 2 slekter, sørlige halvkule
                • Familien Apteropanorpidae – 1 slekt, Australia
                • Familien Meropeidae – 2 slekter, Nord-Amerika og Australia
                • Familien Eomeropidae (Notiothaumidae) – 1 slekt, Sør-Amerika

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]