Skordatur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skordatur (it. scordatura = omstemming) er en stemming som avviker fra et strengeinstruments normalstemming.

Fiolin[rediger | rediger kilde]

Skordatur gjør det mulig å spille ellers vanskelige akkorder og samtidig åpne for nye klangmuligheter.

Georg Philipp Telemann brukte skordatur i enkelte verk, unntaksvis også Niccolò Paganini og Gustav Mahler, samt Robert Schumann i op.47 og Igor Stravinskij i Ildfuglen.

Stimmung von Bibers 16 Rosenkranzsonaten

Fiolin klargjort for den 11. Rosenkranssonaten, A-strengen og D-strengen krysser hverandre.

Det mest kjente musikkeksempelet fra barokkmusikken er Rosenkrans- eller Mysteriesonatene av Heinrich Ignaz Biber hvor han bruker 15 ulike stemminger (se bildet over).

Wolfgang Amadeus Mozart noterte bratsjstemmen i Sinfonia Concertante KV 320d i D-Dur selv om stykket er i Es-Dur. Dette minsker de tekniske vanskelighetene for solobratsjen og muliggjør en større klanglig briljans.

Gitar[rediger | rediger kilde]

Skordatur brukes mye på klassisk gitar for å forenkle utførelsen av spesielle stykker. Det er vanlig å stemme 6. (E) streng ned til D eller C, 5. (A) streng ned til G, 4. (D) streng ned til C, 3. (G) streng ned til F#, 2. (H) streng opp til C og 1. (E) streng ned til E♭.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hovedsakelig basert på tysk Wikipedia pr. 02.04.2009