Skolelederforbundet

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skolelederforbundet er et fagforbund som ble etablert i 1977 som Norsk Skolesjefslag. Forbundet organiserer ledere i grunnskolen og i videregående opplæring. Forbundet ble medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 1. juli 2001 og har rundt 4200 medlemmer per 2022.

Forbundet er utgiver av fagbladet Skolelederen siden 1986. Bladet tok over for informasjonsheftet Grunnskolen som samtidig ble avsluttet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Norges Skolelederlag ble stiftet i 1924. I 1966 gikk skolelederlaget inn i sammenslutningen Norsk Lærerlag, sammen med Norges Lærerlag (etablert 1892), Norges Lærerinneforbund (1912) og Norsk Øvingslærerlag. Samlingen av arbeidstakere og arbeidsgivere i Norsk Lærerlag skapte flere tilfeller av motstridende interesser.[1]

I juni 1977 samlet en del skolesjefer seg i Ål i Hallingdal og løftet frem ideen om å etablere en interesseorganisasjon for skolesjefer. Arne Nesje ble valgt som interim formann i den nye organisasjonen som fikk navnet Norsk Skolesjefslag. Interimsstyret satt til november samme år da det ble arrangert generalforsamling i Oslo og Petter Meinich ble valgt til formann. Forbundet hadde lave medlemstall den første tiden og allerede året etter ble det navneskifte til Skoleadministrasjonslaget (SAL) for å åpne for større bredde blant medlemmene. Det ble også bestemt å søke medlemskap til hovedsammenslutningen Akademikernes Fellesorganisasjon (AF).[1]

27. september 1980 i Oslo ble det første offisielle landsmøtet avholdt. Albert O. Førsund overtok som leder. Definisjonen av mulige medlemmer ble omformulert og dekket en større gruppe, inkludert ledere fra grunnskolen. Per januar 1981 hadde laget 44 medlemmer. To år senere var tallet 99. Dette var for lite til å kunne drive økonomisk, og for lite til å få gjennomslag i forhandlinger. September 1983 ble det andre landsmøtet avholdt på Gjøvik. Førsund ble gjenvalgt som leder. Per januar 1986 var medlemstallet 180.[1]

Landsmøtet i 1986 tok bort formannstittelen og valgte Knut Egeland som leder. Skolesjefen i Oslo gav SAL lokaler i Gamlebyen skole. Orgnisasjonstidsskriftet Skolelederen ble etablert dette året med Finn Steinar Andersen som første redaktør.[1]

Norsk Skolelederforbund[rediger | rediger kilde]

I 1988 ble det nytt navnebytte, da til Norsk Skolelederforbund (NSLF). Ved inngangen til 1989 hadde NSLF 582 medlemmer. Forbundet flyttet til egne lokaler i Lakkegata 21 i 1989.[2] Ved utgangen av 1990 hadde NSLF 753 medlemmer og aksepterte alle mellomledere fra alle skoleslag som medlemmer. Lederne fra Voksenopplæringen i Forsvaret ble invitert inn som medlemmer og NSLF passerte 1000 medlemmer innen utgangen av 1992.[1]

Hovedorganisasjonen AF organiserte også lærerorganisasjonene. Dette ble tatt opp som sak flere ganger utover på 1990-tallet. Fra 1996 åpnet medlemsbestemmelsene for ledere av Skolefritidsordningen og kontorsjefer som etter hvert ble en yrkesgruppe ved større skoler og medlemstallet passerte 1400. I 1999 ble Eli Vinje forbundets første kvinnelige leder. AF ble splittet ved at Akademikerne ble etablert. Fra 1. juni 2001 søkte NSLF medlemskap i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Avtroppende leder, Roald Beck, ble ny redaktør for Skolelederen.[1]

Under landsmøtet 2006 fikk NSLF ny visjon: Norsk Skolelederforbund – den dominerende arbeidstakerorganisasjonen for ledere i oppvekst- og opplæringssektoren.. I 2007 passerte medlemstallet 2100.[1]

I 2011 ble det bestemt at forbundets navn skal være Skolelederforbundet (SLF), og med det opphørte bruk av forkortelsen NSLF. Forbundets offisielle slagord er nå Skolelederforbundet - for landets viktigste ledere.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g «NSLF 25 år». Skolelederen (digital versjon) (norsk). Besøkt 7. juni 2022. 
  2. ^ Skolelederen nummer 7, september 2007, s. 5-12]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Skolelederforbundet&oldid=23367403»