Skogneselva
| Skogneselva | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Tromsø | ||
| Lengde hovedløp | 6,3 km | ||
| Lengde totalt | 14,8 km | ||
| Nedbørfelt | 44,91 km² | ||
| Middelvannføring | 2,31 m³/s | ||
| Start | Samløp Rieppeelva og Sennedalelva | ||
| – Høyde | 280 moh. | ||
| – Koord. | 69°28′06″N 19°32′01″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Ved Sennedalvatnan | ||
| – Høyde | 950 moh. | ||
| – Koord. | 69°28′37″N 19°24′51″Ø | ||
| – Vannstreng | Sennedalelva, Skogneselva | ||
| Munning | Sørfjorden ved Skognes | ||
– Koord.  | 69°29′42″N 19°38′44″Ø | ||
| Sideelver | Rieppeelva, Sennedalelva | ||
  Skogneselva (Troms) | |||
 Skogneselva 69°29′42″N 19°38′44″Ø | |||
Skogneselva er ei elv i Tromsø kommune i Troms. Den er 6,3 km lang (14,8 km medregnet Sennedalelva), og har et nedbørfelt på 44,91 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 2,31 m³/s.[1]
Elvas øverste kilder er noen små fjellbekker som samles i Sennedalvatnan, innerst på nordsida av Sennedalen, i fjellområdene mellom Sørfjorden i øst og Lavangsdalen i vest. Sennedalselva renner mot øst gjennom Sennedalen, som er en U-dal med flat bunn og bratte sider, og den får også et tilløp fra sør, fra breen innerst i Sennedalen. Øst for Sennedalen løper den først sammen med Rieppeelva, som faller bratt ned fra Store Rieppevatnet i høyfjellsområdene i nord, og deretter elva fra Stordalvatnet på sørsida for dalen. Heretter kalles elva Skogneselva, og renner videre mot nordøst gjennom den skogkledte Skognesdalen. Skognesdalen er en bred U-dal med Skogneselva som en dyp V-formet nedskjæring i løsmassene. Elva munner ut i Sørfjorden ved bygda Skognes.
Planer for kraftutbygging[rediger | rediger kilde]
Troms Kraft Produksjons søknad til NVE[rediger | rediger kilde]
I 2010 ble det sendt inn konsesjonssøknad fra Troms Kraft Produksjon til NVE om regulering av Skogneselva og Rieppeelva. Det er planlagt et kraftverk omtrent øverst i Skognesdalen, i tillegg til Steinnes kraftverk nede ved Ullsfjorden for utnyttelse av fallet både for Rieppeelva og Skogneselva. Det er planlagt reguleringsmagasiner med en regulering av Store Rieppevatnet med 20 meter, og Sveingardsvatnet/Stordalsvatnet med en regulering på 4 meter. I planene inngår også overføring av avløp fra Ritaelva, en sidebekk til Ritaelva, en bekk fra Labuktvatn og en bekk fra Lille Rieppevatnet til Store Rieppevatnet. I tillegg til dette hovedalternativet er det andre alternativer der noen av disse overføringene utgår.
Skognesdalen kraftverk er planlagt med en ytelse på 10,4 MW og en midlere årsproduksjon på 38,4 GWh. Steinnes kraftverk er planlagt med en produksjon på 19,8 MW og en midlere årsproduksjon på 62,7 GWh. Det er foreslått en minstevannføring for Ritaelva på 45 l/s om sommeren, og for inntaket for Steinnes kraftverk i Skognesdalen en minstevannføring på 180 og 90 l/s for henholdsvis sommer og vinter. Ved Steinnes kraftverk vil det bli et massedeponi på 80 000 m³, og ved Skognesdalen kraftverk et deponi på 160 000 m³.
Skognes og Stordalen kraftlag AS og Fjellkraft AS sin søknad til NVE[rediger | rediger kilde]
Det er i 2010 også sent inn konsesjonssøknad til NVE fra Skognes og Stordalen kraftlag AS og Fjellkraft AS om utbygging av Skogneselva og Rieppeelva. Dette er planlagt med en kraftstasjon som tar vann fra Store Rieppevatnet med utløp ved Sennedalselva. Denne skal hete Rieppeelva kraftverk. Videre planlegges det at Sveingardsvatnet/Stordalsvatnet skal bli inntaksmagasin for Sveingard kraftverk ved nede ved Sørfjorden.
Sveingard kraftverk er planlagt med en ytelse på 9,96 MW og en midlere årsproduksjon på 34,9 MWh. For Rieppevatnet vil en strekning på 1,7 kilometer bli berørt, mens for Sveingard kraftverk vil en strekning på 5,8 kilometer bli berørt. En reguleringsdam bygges i Sveingardsvatnet/Stordalsvatnet med en reguleringshøyde på 1 meter. Det planlegges å overføre Sennedalselva til Sveingardsvatnet/Stordalsvatnet.
En minstevannsføring på 155 l/s og 75 l/s henholdsvis sommer og vinter planlegges i Skogneselva. I Store Rieppevatnet planlegges det en reguleringsdam for å kunne regulere 5 meter. Det er planlagt en minstevannføring i Rippeelva på 40 l/s.
Av positive effekter er av begge søkerne beskrevet blant annet miljøvennlig energiproduksjon og lokal verdiskapning, samt skatter til det offentlige. Imidlertid er disse prosjektene av Naturvernforbundet vurdert til å være noen av de mest kontroversielle i Norge[2]. Det er også flere lokale interessenter som har vært negative til planene.
Innstilling fra NVE[rediger | rediger kilde]
NVE har i sin søknadsbehandling sett denne utbyggingen i sammenheng med søknadene om regulering av Stordalselva, Turrelva og Ritaelva i samme område. NVE har gjort sin innstilling til Olje- og energidepartementet den 31. januar 2013 og anbefaler ikke at Skognesdalen, Steinnes, Stordal og Rieppeelva kraftstasjoner blir bygget. Derimot anbefales Sveingard kraftverk bygget av Skognes og Stordalen Kraftlag AS. NVE skriver i sin vurdering at kraftutbyggingen vil berøre viktige landskaps- og reindriftsinteresser, og at spesielt høyfjellsterrenget er viktig å holde frie for inngrep.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 14. april 2014
- ^ [1] Aftenposten 15.01.2014: Klimatiltak truer vassdragene