Skjerding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjerding i smijern fra Fjaler i Sogn og Fjordane. Foto Norsk Folkemuseum NF.1921-1677.
Skjerding av smijern fra Kviteseid i Telemark. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1928-0444.
En skjerding er avbildet i den tidligere finske kommunen Jäppiläs våpen.

En skjerding er et oppheng for gryter over peis eller åre.

En type skjerding består av to smidde jernstenger – den ene med hakk – som er festa til hverandre på en slik måte at de til sammen kan reguleres til skiftende lengde. Nederst på den ene er en krok til å henge gryta på; øverst på den andre er en krok til å hekte over en arm som er festa på veggen og kan svinges horisontalt inn mot veggen eller ut i rommet. I noen bygder ble denne kalt for ei gjøy. Til store kjeler eller gryter ble det brukt en skjerding i hvert øre.

En annen type skjerding har vinkelform og henger i peisstolpen eller en stolpe ved siden av ildstedet. Her kan høyden over varmen reguleres med å flytte skjerdingen opp og ned på skiver på stolpen eller ved at skjerdingen har en regulerbar vinkel. Slike skjerdinger har vært laget både av metall og av tre.

Bruken av skjerding går iallfall tilbake til vikingtida. I Osebergskipet ble det funnet en skjerding i smijern sammen med ei stor jerngryte.

Noen eksempler på våpen med skjerding[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]