Skjærgårdsskolen

Skjærgårdsskolen var en norsk friskole. Stiftelsen Portveien barnearbeid søkte om og fikk godkjenning etter daværende friskolelov i oktober 2001. På søknadstidspunktet var daværende musikklærer ved Fjære ungdomsskole, Peter Haltorp, rektor for skolen. Portveien Barnearbeid forventet å komme i gang høsten 2002.

Skolen startet driften høsten 2002 og hadde 50-75 elever frem til styret besluttet å legge ned skolen 2005 etter å ha drevet uten statsstøtte i over et år.

Det viste seg senere at Skjærgårdskirken ved pastor Glenn Rasmussen hadde vært involvert i driften og var de reelle ansvarshavende. Skolen ble sterkt omdebattert på grunn av konflikter med ansatte og ledelsen. Skolen mistet i desember 2005 statsstøtten på grunn av økonomisk sammenblanding av skole og kirke og uklare ansvarsforhold og måtte tilbakebetale deler av statstilskuddet som ikke hadde kommet skolen tilgode.

Oppstartsfasen

Om søknaden til skolen het det: «Skjærgårdsskolen som er arbeidstittel i søknaden fra Portveien Barnearbeid, har i sine arbeidsprinsipper nedfelt at det er foreldrene som har det grunnleggende ansvar for at barna deres får en god og sann oppdragelse og undervisning. Her vises det til Guds Ord og norsk lov. Læringsarbeidet i skolen skal på en grunnleggende måte stå i forbindelse med Gud som skaper av alle ting.»

Historie

Skolen hadde i mai 2004 60 elever.

Høsten 2005 hadde skolen 49 elever hvorav 8 begynte i 1. klasse.

Konflikt ved skolen

I mai 2004 kom det frem at skolen hadde store problemer, og NRK skrev: «Den kristne friskolen, Skjærgårdsskolen i Grimstad, forsvarer tungetale i timene og må bruke skolens bussjåfør som lærer i matte, norsk og kroppsøving fordi fast ansatte lærere er sykemeldte på grunn av konflikter med skoleledelsen. Foreldre ved skolen har varslet fylkesmannen om forholdene ved skolen.»

Skolen startet i 2002 og hadde på dette tidspunktet 60 elever. Foreldrene hadde varslet fylkesmannen om de alvorlige forholdene. I Fylkesmannens rapport fremkom det at det var mange langtidssykemeldte lærere, sammenblanding av meninghet og skole og bussjåfører som underviste.

Maiken Messel ved fylkesmannens utdanningskontor påpekte at - Skjærgårdskirken skriver i sine dokumenter at den er eier og driver skolen. Formelt sett er ikke det riktig, så det må endres på, sier Messel. Det hadde vist seg at lærerne var ansatt i meningheten. - Ingen av lærerne tilfredsstiller de formelle kravene, og det er de samme kravene til en friskole som det er til en offentlig skole når det gjelder lærterkompetanse, sier Messel. Skjærgårdsskolens bussjåfør underviste hver tirsdag i både matte, norsk og kroppsøving. To av fire klassestyrere hadde ingen formell utdanning utover videregående skole.

Ledelsen ved den kristne friskolen Skjærgårdskolen i Grimstad avviste mye av kritikken fra foreldrene som har reagert. Styreleder ved skolen og pastor i Skjærgårdskirken, Glenn Rasmussen, bekreftet at sjåføren hadde vært inne som assistent for 2. og 3. klasse. Han avviste ikke kritikken fra Fylkesmannen, men sa forholdene var blitt, eller skulle bli, rettet opp.

NRK skrev: «Skolen har ikke lenger kvalfiserte lærere etter at to lærere sluttet i fjor og tre ble langtidssykemeldte i vinter på grunn av interne konflikter med kirkens ledelse. Lærerne hevder de har hatt problemer med å få skolen til å utbetale dem sykepenger.»

Fylkesmannen i Aust-Agder ga skolen en rekke pålegg og frist til neste skoleår med utbedring. Hvis påleggene ikke ble utbedret ville utdanningsdepartementet vurdere å frata skolen tillatelse til å drive.

Arbeidstilsynet utarbeidet i juni 2004 to rapporter om skolen og mente at det bl.a. burde utarbeides

• Rutiner for konfliktløsning
• Rutiner som avklarer/forklarer skolens religiøse ståsted (eks hva som kan undervises i og til hvilken aldersklasse)
• Rutiner for ev. bønnemøter (hva som kan kreves av de ansatte)
• Rutiner som skiller mellom skole og menighet (eks. i forhold til medarbeidersamtaler)

Utdannings- og forskningsdepartementet beskriver Arbeidstilsynet sine pålegg slik:

«Nr. 1 Tiltak mot trakassering: Skjærgårdsskolen ble pålagt tiltak som skulle hindre trakassering og annen utilbørlig opptreden både av de sykemeldte arbeidstakerne og av andre arbeidstakere.»

«Nr. 2 Oppfølgingsplaner for de sykemeldte: Skolen ble pålagt å utarbeide planer i samråd med de ansatte i tråd med lov- og forskriftskrav. Utbetaling av sykepenger ble ikke særskilt presisert.»

Tungetale ved skolen

En del foreldre var kritiske til undervisning i tungetale, og Fylkesmannen ga pålegg om å skille tydeligere mellom meninghetsarbeid og undervisning. I forbindelse med kritikken for at skolen underviste i tungetale uttalte pastor i Skjærgårdskirken og styreleder i Skjærgårdsskolen, Glenn Rasmussen, til VG. «- Både tungetale og nattverd vil bli videreført som en del av undervisningen i faget «Kristenliv». Dette er en så viktig del av Jesu liv og lære at det er helt naturlig.» Skolen skrev også til foreldrene at tungetalen ville fortsette ved Skjærgårdsskolen helt ned i 2. og 3. klasse.

Skolens svar

Pastor Glenn Rasmussen i Skjærgårdskirka kalte mye av kritikken mot skolen for «berettiget» Han uttalte: «– Vi erkjenner at det har vært en juridisk sammenblanding mellom menighet og skole. Vi har fått pålegg fra arbeidstilsynet og utdanningskontoret og har selvfølgelig tatt dette til etterretning, sier han til KS. Han påpeker samtidig at samarbeidet mellom kirken og skolen fortsatt er tett, uten at han kan se at dette er i strid med friskoleloven.» «– Vi er en episkopal menighet på lik linje med flere andre menigheter. Det vil si at vi tror på at Gud kaller og utvelger en person til å lede arbeidet.»

I månedsskiftet august/september 2004 hadde sykemeldte lærere kommet med kritikk av Rasmussens lederstil og forklart at de hadde følt press fra ledelsen til å be høyt og tale i tunger på skolens bønnemøter. En lærer påstod også at pastoren hadde forsøkt å drive demoner ut av ham, noe pastoren tilbakeviste fordi det var i strid med kirkas trosgrunnlag. Rasmussen mente at påstander om trakassering var respektløst. Skolen tok noe av kritikken til etterettning og ville fra høsten gi personalet betaling for å delta på de obligatoriske bønnemøtene.

13. september 2004 ga skolen skriftlig tilsvar til Fylkesmannen i Akershus vedtak om pålegg.

Spørsmål i Stortingets spørretime

I november 2004 innga Torbjørn Andersen fra Fremskrittspartiet spørsmål til statsråd Clemet i Stortinget spørretime: «Jeg har følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren: «Skjærgårdsskolen på Fevik i Grimstad står i fare for å miste tillatelsen til fortsatt skoledrift. Dette er i så fall svært beklagelig, fordi skolen ivaretar både valgfrihet og mangfold og er et adekvat tilbud i forhold til den offentlige skolen. Skjærgårdsskolen representerer i så måte et viktig og godt alternativ for de elever og foreldre som har valgt å benytte denne skolen ut fra både verdisyn og øvrige preferanser. Hva kan gjøres for å sikre fortsatt drift av Skjærgårdsskolen også i 2005 og videre fremover?»

Statsråd Kristin Clemet svarte blant annet: «Jeg merker meg dette som en meningsytring. For meg er det viktig at vi forholder oss til lover og regler både når det gjelder det substansielle innhold og når det gjelder prosedyrer for behandling. Utdanningsdirektoratet har kommet til at det foreligger vesentlige brudd på lov, forskrifter og de vilkår som ligger til grunn for godkjenningen, og det er bakgrunnen for deres vedtak. Men ettersom Utdanningsdepartementet er klageinstans – om det faktisk blir slik, får vi jo se – finner jeg det ikke naturlig å kommentere denne saken ytterligere før et eventuelt endelig vedtak i saken foreligger.»

Skolen mister godkjenningen

Utdanningsdirektoratet fattet 28. oktober 2004 vedtak om å trekke Skjærgårdsskolens godkjenning tilbake med virkning fra og med 1. januar 2005. Vedtaket ble fattet med hjemmel i daværende friskolelov § 7-2 tredje ledd første punktum. Med hjemmel i daværende friskolelov § 7-2 tredje ledd andre punktum krevde Utdanningsdirektoratet tilbakebetalt midler som ikke har kommet elevene til gode.

Vedtaket ble klaget inn til Utdannings- og forskningsdepartementet som 16. desember 2005 stadfestet vedtaket.

I en av delkonklusjonene i departementets vedtak heter det: «Konklusjon På dette punktet deler departementet Fylkesmannens vurdering om at omstendighetene rundt datering av kontrakten ”I beste fall [...] vurderes som mangler og rot, i verste fall dokumentfalsk”. Departementet er videre enig med Utdanningsdirektoratet at det tyder på at kontrakten er tilbakedatert og forholdet vurderes som alvorlig. Feildateringen av kontrakten er uansett med på å svekke tilliten til skolens ledelse, slik også Utdanningsdirektoratet påpeker. Mangelen på tilstedeværelse av en ansvarlig og selvstendig skoleledelse bidrar til å underbygge dette. Videre foreligger det brudd på § 13 i regnskapsforskriften.»

I det avsluttenden avsnitt «8.2 Tilbaketrekking av godkjenningen» i departementets vedtak heter det: «Departementet mener at Skjærgårdsskolen i strid med privatskoleloven §§ 17 og 18 ikke hatt noe fungerende styre fra starten i 2002 og frem til 31.03.03. Det styret som deretter fungerte fram til 20.04.04 var ikke gyldig valgt i henhold til forutsetningene for godkjenningen og privatskoleloven/friskoleloven. Dette til tross for at det i departementets godkjenningsbrev av 04.10.01 eksplisitt ble gjort oppmerksom på at skolen måtte ha et skolestyre i henhold til privatskoleloven § 17. Etter departementets vurdering er det særlig viktig at en frittstående skole har et lovlig valgt styre. Styre er skolens øverste ansvarlige organ, jf. friskoleloven § 5– 1 (privatskoleloven § 17). Videre må det være klart hvem som er økonomisk og juridisk ansvarlig for friskolen, herunder hvem som er ansvarlig for å sørge for at elever ved skolen i opplæringspliktig alder får oppfylt retten til grunnskoleopplæring og for at bruken av statstilskuddet skjer i samsvar med friskoleloven og regnskapsforskriften.»

«Skjærgårdsskolens godkjenning etter opplæringsloven § 2–12, kfr. punkt 1, berøres ikke av departementets vurdering og vedtak i denne saken.»