Skipsopplag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flytende hvalkokerier i opplag utenfor Husvik ved Tønsberg, ca. 1960

Skipsopplag er den vanlige betegnelsen når et større fartøy i en lengre periode ligger uvirksomt, uten last eller oppdrag. Grunnlaget for at et fartøy legges «i opplag» er vanligvis dårlig fraktmarked, når det da er redusert behov for skipstransport. Ved å legge opp et fartøy kan en reder få en kraftig reduksjon i de faste utgiftene knyttet til fartøyet.

Under den såkalte tankskipskrisen på 1970-tallet var det særlig en rekke tankskip som lå i opplag, mange av dem i norske fjorder. Det er en rekke steder langs norskekysten som er godt egnet for opplag av skip, fjordene er ofte svært dype, det er lite tidevann og fartøyene ligger beskyttet for vind og strøm.

Skal fartøyet legges opp for lengre tid blir besetningen sterkt redusert og ofte er det kun et par personer fra maskinbesetningen som holder vakt og foretar rutinemessig vedlikehold og kjøring av forskjellig teknisk utstyr. Selv om rederen får lavere utgifter ved opplag vil det allikevel medføre et tap å ikke ha fartøyet i drift[1], mens stedet hvor fartøyet ligger fortøyd kan tjene millionbeløp i året.[2] De stedene hvor større skip ligger i opplag kan de grunnet sin størrelse - ofte er de over 200 meter lange - virke svært dominerende, og hus- og hytteeiere er ofte sterkt misfornøyd med situasjonen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dette skipet er i såkalt 'kaldt opplag'. Hvis vi hadde trodd at markedet skulle hente seg inn i nærmeste fremtid, hadde vi ikke gått så drastisk til verks. Vi regner med å ligge her i minst 15-18 måneder. Hvis ikke, ville det ikke svare seg, forteller Rossing. Billig er det ikke. Hver måned i opplag koster «Gimi» 33 000 dollar. Det dekker mannskap, forsikring, strøm og leie av opplagsplass. Inntektene er null», fra VG HELG, side 3, lørdag 1. mai 2010
  2. ^ «For de som rammes direkte - sjømenn, redere og meglere - er det blodig alvor. Men for havnedistrikter som sitter på attraktive opplagsplasser, er skipsfartskrisen faktisk en fet inntekstkilde. Hvert skip betaler rundt 40 000 - 50 000 kroner måneden - og skaffer Karmsund Havnevesen millioninntekter.», fra VG HELG, side 34, lørdag 1. mai 2010
  3. ^ «Tankskip i opplag ruinerer fjordidyll» Arkivert 8. mars 2016 hos Wayback Machine., fra avisen Karmsund, 18. september 2009, «Hytteeiere på Fosen er opprørt over å ha fått tre svære gasstankskip i opplag som nærmeste naboer kloss inntil land. Berørte reiselivsbedrifter frykter for driftsgrunnlaget når gjestene får opptil 300 meter lange skip midt i utsikten. Fosen og områdene ved Førresfjorden er et yndet og mye brukt friluftsområde.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]