Skips- og båtgraver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skips- og båtgraver er en gravskikk som er særpreget for nordisk yngre jernalder, ved at den døde er plassert i båt eller skip. Gravene kan være skjelettgraver eller branngraver. Disse gravene finnes først og fremst i de skandinaviske land, men finnes også i hele det området som ble omfattet av nordisk migrasjon i løpet av vikingtiden, som i Storbritannia, Frankrike og Russland.

Helt siden bronsealderen kan man følge skipet som en viktig religiøs metafor, og det er sannsynligvis dette som gjenspeiles i denne gravskikken. Det vanligste er å se skipet som noe som reiser, og som tar mennesker med seg. En tolkning kan da være at skipet skal ta den døde trygt fram til dødsriket. Andre ser for seg at båten har en mer direkte betydning, ved at den kan knyttes opp til den gjeldende militære ordning, ved at de mindre båtene skal være det befolkningssegmentet som var mannskaper på skipene til de som var høyere plassert i aristokratiet.

Disse er toppskiktet i samfunnet, i kongeætter, der de fremste begraves i skip, dvs. båter på 15 meters lengde eller mer. Noen berømte og ikke fullt så berømte skipsgraver kan nevnes her: