Skihickory

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skihickory
Nomenklatur
Carya ovata
(Mill.) K.Koch
Populærnavn
skihickory
Hører til
hickory,
valnøttfamilien,
Fagales
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Skihickory (Carya ovata) er et løvfellende tre i valnøttfamilien. Den blir opptil 46 m høy og er lett å kjenne på barken som faller av i store flak. Bladene er finnete og 30–60 cm lange. Det er som regel 5 tannete småblad.

Skihickory vokser i mange ulike skogtyper sammen med andre hickoryarter og eik. Utbredelsen omfatter østlige Nord-Amerika fra sørvestlige Nebraska og sørøstlige Minnesota gjennom sørlige Ontario og sørlige Québec til sørlige Maine, sørover til Georgia, Alabama, Mississippi, Louisiana og østlige Texas, samt noen disjunkte forekomster i fjellene i nordøstlige Mexico. Den mangler på kystslettene i sør og øst og i nedre del av Mississippi-dalen.

Bestandene i sørøstlige USA skilles ut som en varietet, var. australis, eller av og til en egen art, Carya carolinae-septentrionalis. Den skiller seg ut med lengre frukter, mørkere knoppskjell og lansettformede endesmåblad. Bestandene i Mexico regnes til var. mexicana.

Trevirket brukes til ved, grillkull, verktøyskaft og i møbelproduksjon. Nøttene er ettertraktet av ekorn og andre dyr, og blir også spist av mennesker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Stammer hos skihickory