Skeiv teori
Skeiv teori (også kalt queerteori) er en teori om seksualitet og kjønn innenfor feltet skeiv forskning. Teorien antyder at seksuell orientering og kjønnsidentitet er delvis eller helt sosialt konstruert, og at individer derfor ikke kan beskrives med brede definisjoner som «homofil», «heterofil», «mann» eller «kvinne».
Selv om skeiv teori er en teori om seksualitet og kjønn innen kjønnsforskningen spesielt, berører den også vesentlige punkt i vitenskapsfilosofien. Skeiv teori antyder at teoripraksiser i vesentlig utstrekning er preget, og blir preget av den heteroseksuelle matrisen og befatningen med denne. I følge skeiv teori eksisterer en heteroseksuell matrise som er gjennomgripende på alle samfunnsnivåer og videre gjennom det sosiale preg på det kroppslige. Skeiv teori befatter seg med seksuell orientering og kjønnsidentitet som sosiale og kulturelle konstruksjoner, og er ikke underlagt eller bundet til ordskiftet rundt motsetningen arv og miljø. En slik tilnærming til kjønn og identitet innebærer at det er fullt mulig 'å skeive' fra et heteroseksuelt utgangspunkt like mye som fra et homofilt utgangspunkt. 'Å skeive' kan sies å handle om det å fri seg fra den heteroseksuelle matrisen. Det vil si at en motsetter seg å bli styrt i sin selvforståelse og fysiske opptreden, samt mer eller mindre bevisste selviscenesettelser av en normativitet som i utgangspunktet defineres seg selv som mer normal enn andre normativiteter. På samme måte som det finnes heterofil normativitet finnes det en homofil normativitet.
Skeiv teori motsetter seg heteronormativitet; at mennesker plasseres i seksuelle kategorier, og spesielt sosiale konstruksjoner og gruppeidentiteter bygges opp basert på et skarpt skille mellom «oss» og «dem». Skeiv i denne konteksten dekker ikke først og fremst forskjellige sider av lesber og homsers liv. I stedet er skeiv teori et forsøk på å se på verden med utgangspunkt i at seksualiteten, dens orienteringer og våre kulturelle grep med «begjærsproduksjonen», er av avgjørende betydning.
