Skat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skat er et tysk kortspill. Det er en videreutvikling av wendisch schafkopf kombinert med elementer fra tarot, tysk solo og l'hombre. Skat ble utviklet av medlemmer av Altenburg tarotklubb i Thüringen mellom 1810 og 1820. Det spilles med 32 kort fra sjuere til ess i hver farge. Knektene er alltid trumf, eventuelt sammen med kortene i en bestemt farge. Spillet dreier seg om å ta verdikort i stikk, men inneholder også nolo-meldinger. Reglene ble harmonisert på en kongress i det nystiftede Deutsche Skatverband i Altenburg i 1886 og har senere blitt revidert flere ganger. Skat har siden vært et av få kortspill som er regulert med internasjonale standardregler. I dag fastsettes skatreglene av The International Skat Players Association i samarbeid med Deutsche Skatverband.

Kort, kortgivning og poeng[rediger | rediger kilde]

Skat spilles med 32 kort fordelt på fire farger, med sjuere til ess i hver farge. Knektene er alltid de høyeste trumfene, og har rekkefølgen kløver knekt, spar knekt, hjerter knekt og ruter knekt. I trumf- og grandspill rangeres fargekortene ess, tier, konge, dame, nier, åtter, sjuer. I trumfspill finnes det altså elleve trumf: de fire knektene er øverst, og deretter kommer de sju øvrige kortene i trumffargen. I grandspill er kun knektene trumf, og i nolospill spilles det uten trumf. I nolospill endres også rekkefølgen på kortene innen hver farge, slik at de rangeres ess, konge, dame, knekt, tier, nier, åtter, sjuer.

Skat kan spilles av tre eller fire spillere, men bare tre deltakere er aktive i spillet på en gang. Hver spiller får 10 kort, som gis 3-4-3. Etter utdelingen av de første tre kortene, legges to kort med billedsiden ned i en "skat". Den spilleren som blir gitt kort først kalles forhånd, neste mann mellomhånd og siste aktive spiller bakhånd. Dersom det bare er tre spillere, er utdeleren bakhånd.

Det er i alt 120 kortpoeng i spillet fordelt på følgende måte i hver farge:

Ess = 11 poeng
Tier = 10 poeng
Konge = 4 poeng
Dame = 3 poeng
Knekt = 2 poeng

Spillets formål[rediger | rediger kilde]

En melderunde bestemmer hvem som blir spillfører og spiller mot de to andre. Spillførerens mål er normalt å få minst 61 poeng gjennom å ta stikk, men han kan også forsøke å ta mindst 90 point eller ta alle 10 stik, eller tape alle stikk. Målet avhenger av spillførerens melding.

Meldeforløp[rediger | rediger kilde]

Mellomhånden begynner med å melde en tallverdi som skal svare til verdien av en basisværdi ganget med et antal matadorer, som spilleren enten er med eller uten (se avsnittet om matadorer). Forhånden svarer ja til mellemhåndens meldinger så lenge han forventer å kunne spille et spil som gir minimum samme verdi. Han gir opp hvis/når han ikke kan. Når kampen mellem mellomhånd og forhånd har fått en avgjørelse, melder seierherren mot bakhånden på samme sett. Den som avgir den høyeste tallmelding, blir spillfører.

Basisverdi[rediger | rediger kilde]

Alle spill har en basisverdi, alt etter hvilken farge som er trumf. Det kan også spilles i grand, hvor bare de 4 knektene er trumfer:

Ruter: 9,
Hjerter: 10,
Spar: 11,
Kløver: 12,
Grand: 24


Nolospillene har en fast verdi:

Nolo: 23
Nolo Hånd: 35
Nolo Ouvert: 46
Nolo Ouvert Hånd: 59

Matadorer[rediger | rediger kilde]

Enhver trumf i ubrutt rekkefølge er en matador. Hvis en spiller har alle 11 trumfer er han med 11; har han ingen, er han uten 11. Antallet av matadorer ganger spillets basisverdi avgjør hvor høy meldingen er.