Komme ut av skapet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Skapet)
Gå til: navigasjon, søk

Å komme ut av skapet (ofte forkortet til å komme ut) beskriver en frivillig offentliggjøring av ens seksuelle orientering, seksuelle tiltrekning, kjønnsidentitet, eller mindre vanlig, parafili. Å være i skapet viser til å holde disse egenskapene hemmelig overfor andre. Å være ute medfører å ikke legge skjul på disse egenskapene. Å bli «outet» (fra engelsk «to out») henviser til at disse egenskapene blir offentliggjort mot ens vilje. Tilsvarende er «outing» å offentliggjøre andres orientering eller lignende, antakeligvis uten vedkommendes tillatelse.

Skapet[rediger | rediger kilde]

Uttrykket å være i skapet blir brukt for å beskrive tilstanden å holde sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet, eller seksuell tiltrekning eller parafili hemmelig for alle andre. Det brukes hovedsakelig om homofile eller bifile, men også om transkjønnede, sadomasochister, og andre med personlige egenskaper som ikke sammenfaller med et tradisjonelt heteronormativt menneskesyn. Å være i skapet er ofte en livsstil dominert av behovet for å skjule seg selv i livets viktigste deler, for familie, venner, og på jobb. Enkelte gifter seg, eller unngår enkelte jobber for å unngå mistanke og «avsløring».

«Skapet» som uttrykk og fenomen er relativt nytt, og ble ikke brukt i særlig grad før i 1950-årene, da håndheving av heteronormative normer virkelig tiltok. Før første verdenskrig snakket ikke homofile om å komme ut av det homofile skapet, men ut til et homofilt samfunn, eller den homofile verden.[1]

Annet bruk[rediger | rediger kilde]

Skapet brukes i økende grad for å omtale enhver egenskap eller tilknytning noen holder hemmelig for å unngå mobbing eller utstøtelse, for eksempel skapnerd, skapkristen, skapateist og skapalkoholiker. Betegnelsen skapdranker brukes derimot ikke i samme betydning. Det betyr en som går i skapet og drikker i smug. Bruken av ordet skapet kan også være humoristisk, som i skaptrønder, for å markere at man har trønderske aner men ikke tør innrømme det, eller at man er fan av Rosenborg.

Å komme ut[rediger | rediger kilde]

Å komme ut har en egen etikette knyttet til seg, utvilket gjennom erfaringer fra andre som gjorde det på en måte de senere så var mer traumatisk enn den hadde trengt å være. Generelt er det fornuftig å unngå å komme ut i ferier eller i stressede situasjoner som for eksempel under en krangel.

Å komme ut er ofte en gradvis prosess, der man først kommer ut til en nær venn eller et familiemedlem, og senere andre. Noen er ute på jobb men ikke til familien sin, eller omvendt. Å komme ut er ikke noe en gjør én gang og så er ferdig med; om man ønsker å være ute man må fortsette å oute seg selv til hver eneste nye bekjente og i de fleste nye situasjoner.

Et annet vanlig uttrykk er å komme ut for seg selv, som betyr å innrømme for seg selv at en er homofil, bifil eller transkjønnet. Dette er det første steget i komme-ut-prosessen, og involverer for de fleste en grundig selvransakelse eller en plutselig åpenbaring. Mange homofile eller transkjønnede går gjennom en periode før de kommer ut der de tror orienteringen eller kjønnsidentiteten deres er en fase, at de kan forandre den, eller at de fornekter følelsene sine av religiøse eller moralske grunner. Det å komme ut for seg selv avslutter denne usikre perioden, og starter selvaksepteringsprosessen.

Enkelte studier har funnet at personer som kan være ute i et større antall livssituasjoner generelt har betydelig lavere stressnivåer og færre tilfeller av nevroser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chauncey, George (1994). Gay New York: Gender, Urban Culture, and the Making of the Gay Male World, 1890-1940. Basic Books, New York. ISBN 0-465-02633-8.

Se også[rediger | rediger kilde]