Skål (gest)

«Hipp, hipp, hurra! Kunstnerfest på Skagen» av den danske maleren P.S. Krøyer, 1888.

Rakı-skåling.

«Familiefest» av Niko Pirosmani. En georgisk tamada utbringer en skål.

Skål er et uttrykk brukt ved drikking, og regnes som en forkortelse av «din skål» som viser til drikkekarene skål som opprinnelig var felles og ble sendt rundt blant dem som deltok i drikking i øl. I mange kulturer er det vanlig skikk å skåle for «god helse» og lykkønskning generelt, og i noen tilfeller et brudd på etikette å unnlate dette. Under formelle måltider er det i noen monarkier kutyme å utbringe den første skålen som en lojalitetsskål til monarken. Denne kan tilpasses i andre land, slik at man gir en tilsvarende skål til det passende statsoverhode.

Historie

Det nordiske oppfordringen «skål!» er ikke kjent fra noen norrøn kilde. Her benyttes uttrykket «å drikke minne». I Olav Tryggvasons saga reiser Svend Tveskjegg seg for «å utbringe en minneskål» for faren sin, Harald Blåtann, som det heter i oversettelsen til moderne språk. Men i originalteksten «drakk han minnet hans», og «skål» viste bare til den lille skålen hver enkelt ved bordet drakk av.

Første gang skål-hilsenen gjengis skriftlig som en del av gjestebudskulturen, var i en rettssak på Bornholm 5. september 1555, der den siktede nektet å utbringe en skål før han «drakk Guds skål». På den tiden var drikkeglass fortsatt sjeldne og kostbare, så folk drakk helst av små skåler. Hadde folk råd, var det på moten å drikke av en liten, avlang sølvskål, kalt en kovsken. Utover 1600-tallet ble kovsken gammeldags og stort sett smeltet om, for folk drakk da heller skål med pokaler som helst skulle være forgylte. Nå ble drikkeglass også vanligere etter at den første danske glassproduksjonen kom i gang på slutten av 1500-tallet. Skål-hilsenen har imidlertid fortsatt til denne dag, selv om skålene er ute av bildet for godt.