Sjur Sjursen vil bli kapitalist

«Sjur Sjursen vil bli kapitalist» var en norsk tegneserie som gikk i Arbeidermagasinet (Magasinet for alle) fra utgivelse nummer 2 i 1927 til utgivelse nummer 50 i 1931 og fra nummer 18 til 52 i 1932. Tegneserien ble tegnet av Bjarne Restan og forfattet av Otto Luihn. Etter at Luihn sluttet i Arbeidermagasinet i 1931, skrev Restan også tekstene.

«Sjur Sjursen» ble utgitt som et eget blad i 1930 (på Arbeidermagasinets forlag). Dette gjør at «Sjur Sjursen» er blant de 8-9 første norske tegneserieutgivelsene.

«Jens von Bustenskjold» (tekstet av Sigurd Lybeck og tegnet av Anders Bjørgaard) og «Sjur Sjursen» var Arbeidermagasinets to mest populære tegneserier.

I tidsskriftet Profil nummer 5 fra 1975 (side 41) står det: «Serien om Sjur er helt særegen i norsk tegnetradisjon. Den er laget av en kommunist som konsentrerte evnene sine om å popularisere politiske konflikter i samtiden. Ære være Sjur i det høieste». I en artikkel i Arbeiderbladet 17. april 1971 skrev læreren Jo Lie følgende: «Få serier tar opp sentrale samfunnsproblem. Det gjelder «Grane» og «Sprelle» av Christian Kittilsen og det gjelder to serier som redaktør Otto Luihn har skrevet teksten til. De første tar opp naturen, de andre er politiske. (...) Den eldste av dem er Sjur Sjursen. (...) Sjur er en av de få tendenstegneserier vi har. Den viser at tegneserien kan være noe mer enn tidtrøyte og det papiret den er trykt på».

Hovedtema i Sjur Sjursen vil bli kapitalist

Serien om «Sjur Sjursen» blir ofte omtalt som Norges første politiske tegneserie og Restan blir omtalt som Norges første politiske tegneserietegner (Profil nr. 5/6, 1974). Både forfatter Luihn og Restan var kommunister i store deler av sine liv. Arbeidermagasinet var et sosialistisk kulturtiltak og noe av intensjonen med tegneserien var å satirisere over kapitalismen.

«Sjur Sjursen» handler om en vanlig mann som slår seg opp til å bli storkapitalist. Målet er å nå «maktens tinder». Serien kjennetegnes av Restans vidd og humor. Serien ble så populær at Arbeidermagasinet i 1930 gav ut et samlehefte med de fleste historiene om «Sjur Sjursen». Dette salgsheftet gjør «Sjur Sjursen» til et av de 8-9 første norske tegneseriebladutgivelsene.

«Sjur Sjursens» harseleras med kapitalismen gjør at den følger arven fra Johan Falkbergets Bør Børson jr (1920) og Alexander Kiellands Tørres Snørtevold (i Jacob, 1891).

Tegneserien om «Sjur Sjursen» kom ut som en helside i hvert nummer av Arbeidermagasinet. Et bærende element i episodene er det som Restan selv kalte «det humoristiske og satiriske point». En historie av «Sjur Sjursen» kan vare gjennom 20-30 episoder, mens andre historier blir avsluttet etter en episode.

Serien om «Sjur Sjursen» er strukturert omkring hovedpersonen sin utvikling fra fattig ung gutt til en velstående og maktsyk mann. Handlingen er kronologisk og følger samtiden, men flere episoder gir assosiasjoner til historiske hendelser i Norge som ligger noen år tilbake i tid.

«Sjur Sjursens» overordnede handlingsmotiv er å bli så rik som mulig og dermed få makt over sine medmennesker. Hovedpersonen utvikler seg ikke menneskelig, men får i stedet stadig større innsikt i det kapitalistiske systemets spilleregler. Han blir selve personifiseringen på kapitalismen. Profittmotivet bærer handlingen frem. Et hovedtema for serien kan være oppbyggingen og funksjonen til det kapitalistiske systemet.

Fra Arbeidermagasinets nummer 33 i 1930 til utgivelse nummer 50 i 1931, skildres «Sjur Sjursen» sin vei til regjeringen og dermed den høyest tenkelige maktstilling som finnes for ham: Finansminister i en borgerlig regjering.

Kilder

• Arbeiderbladet (artikkel av Jo Lie) 17.04.1971
• Profil nr 5/6, 1974
• Profil nr 5, 1975