Sjøområdet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjøområdet sett fra øst, det italienske kullskipet «Sider King» laster kull fra Gruve 7 på kaia.
Sjøområdet nær utløpet av Longyearelva, hvor fine sedimenter og lavt saltinnhold favoriserer bentiske tidevanns-arter.

Sjøområdet er det eldste havneområdet i Longyearbyen, og ligger i området mellom Universitetssenteret på Svalbard og Longyear Energiverk på begge sider av munningen av Longyearelva i Adventfjorden. Sjøområdet er eksporthavn for kull fra Longyearbyen. Lengre øst løper Adventelva ut i fjorden, og gjør vannet i Sjøområdet relativt lite saltholdig. I vest er det opparbeidet kaikant, i øst er det en tidevannssone med mye bentisk liv og et rikt liv av vadefugler.

I Sjøområdet ble det første kullet fra Gruve 1 skipet ut omkring og like etter første verdenskrig, inntil det ble anlagt egen kullhavn på Hotellneset. Da Gruve 1 kom i drift ble det anlagt en liten jernbane fra der hvor Svalbard kirke står nå, og ned til sjøen. I dag brukes Sjøområdet i vest (Gammelkaia) som fast kaiplass for Sysselmesteren på Svalbards oppsynsskip Nordsyssel, det skipes fortsatt ut kull herfra, og i øst som privat båthavn. Det er mange fastboende som har båt i havna, og Sjøområdet har en del maritim lettindustri, handelsanlegg, kunstgalleri, m.m.

Tankanleggene og naustene fra mellom- og etterkrigstiden er bevart, og hele det historiske miljøet Sjøområdet er vernet i medhold av Svalbardmiljøloven (eldre enn 1946).

I nyere tid har det vært en fast målestasjon utenfor Sjøområdet for marinbiologisk og oseanografisk forskning.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]