Sjønståelva
| Sjønståelva | |||
|---|---|---|---|
| Sulitjelmavassdraget | |||
 Sjønståelva med liten vannføring. Bilde tatt nedenfor Stokkviknakken. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Fauske | ||
| Lengde hovedløp | 12,7 km | ||
| Nedbørfelt | 779,45 km² | ||
| Middelvannføring | 32,8 m³/s | ||
| Start | Langvatnet | ||
| – Høyde | 126 moh. | ||
| Munning | Øvervatnet | ||
| – Høyde | 1 moh. | ||
| Sideelver | Tverrelva | ||
  Sjønståelva (Nordland) | |||
 Sjønståelva 67°12′N 15°42′Ø | |||
Sjønståelva er en elv i Fauske kommune, Nordland, og er hovedelva i Sulitjelmavassdraget. Øvre del av elva kalles også Langvasselva. Fallstrekningen fra Langvatnet til Sjønstå innerst ved Øvervatnet er bygd ut i Sjønstå kraftverk. Det er utallige sidebekker inn i elva[1]. Langs Sjønståelva går fylkesvei 830. Tidligere gikk Sulitjelmabanen langs elva. Vassdraget er regulert med flere vannkraftverk. Elva er 12,7 km lang, og har et nedbørfelt på 779,45 km².[2] Middelvannføringen ved munningen er 32,8 m³/s.[2]
Sjønståelva renner rolig fra Langvatnet, men noen strykpartier. Eneste foss ligger ved kote 60[3], elva går gjennom en del trange partier med bratte lier. Elva har vært sterkt forurenset. Etter at Sjønstå kraftverk ble bygget ledes store vannmengder vekk fra Langvatnet og ned til Øvervatnet, dette har ført til mindre forurensning.[4] Nedre del av elva er lakseførende og har en fast bestand av øret.[5]
Vannkraftutbygging[rediger | rediger kilde]
Det er flere kraftstasjoner i vassdraget drevet av Salten kraftsamband:[6]
- Sjønstå kraftverk med ytelse 35 MW og midlere årsproduksjon 282 GWh
- Lomi kraftverk med ytelse 60 MW og midlere årsproduksjon 362 GWh
- Fagerli kraftverk med 24 MW midlere årsproduksjon 252 GWh
- Daja kraftverk med 15 MW midlere årsproduksjon 157 GWh
Det er i 2013 søkt konsesjon hos NVE for utbygging av Sjønståfossen kraftverk. Det er planlagt et inntak 58,4 moh ved eksisterende terskel i elva. Installert effekt vil bli på ca. 2,7 MW. Etter planene vil årsproduksjonen være på 7,3 GWh. Utbyggingen vil føre til ytterligere redusert vannføring på en 1370 m lang strekning i Sjønståelva. Det er planlagt å slippe en minstevannføring på 600 l/s i sommersesongen og 150 l/s i vintersesongen[7].
Det foreligger også planer for Lappland kraftverk, som om det blir realisert, vil endre vannføringen i Sjønsåelva betydelig ved at store svenske vassdrag bli ført over til Norge.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Olav Bjerkaas (1989). Vassdragsrapport - Sjønståelva (PDF) (norsk). Miljøverndepartementet. ISBN 82-7143-728-7 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp). Arkivert fra originalen (PDF) 3. januar 2015. Besøkt 3. januar 2015.