Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje
Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje er en utmerkelse som tildeles av Sjømilitære Samfund. Medaljen regnes som en offisielt anerkjent norsk utmerkelse og er godkjent til bruk på norsk militær uniform.[1]
Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje ble innstiftet i 1901.[2] Medaljen er i gull (forgylt sølv) og bærer på forsiden Norges riksvåpen med krone satt over et arrangement av korslagte flagg, anker, tauverk og forskjellige våpen. Etter unionsoppløsningen i 1905 fikk medaljen ny utforming med Norges nye riksvåpen. Innskriften «SJØMILITÆRE SAMFUND» er plassert i en bue øverst på medaljens forside. Baksiden har en krans av eikeløv og grankvister. Inne i kransen står innskriften «GLORIA CORONAT OPUS» (æren kroner verket) fordelt over tre linjer.[3] Medaljen er gravert av Ivar Throndsen. Bortsett fra innskriftene er medaljen lik den som tildeles for Sjømilitære Samfunds prisoppgave, kalt Sjømilitære Samfunds medalje for besvarelse av prisoppgave. Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje er opphengt i et blått bånd som har to smale gule striper langs kantene.[2] Båndet er utstyrt med metallklemmer øverst og nederst. Den øverste bærer mottagerens navn.
Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje tildeles foreningens æresmedlemmer.[2] Utnevnelse til æresmedlemskap forekommer svært sjeldent. Blant mottagerne er kong Haakon, kong Olav, kong Harald og kronprins Haakon.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rangeringsliste for dekorasjoner og ferdighetsmerker på militær uniform[død lenke], Forsvaret.
- ^ a b c d John Monn: «Sjømilitære Samfunds fortjenestemedalje», Forsvarets Forum, nr. 4, 1997.
- ^ R. Støren og Hans Holst: Myntgravør Ivar Throndsens medaljer, jetonger og merker, Publikasjoner fra Universitetets myntkabinett, nr. 3, Oslo: i kommisjon hos H. Aschehoug, 1937, s. 106 og plansje XIX nr. 202.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Oversikt over norske sivile og militære utmerkelser Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine. i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009