Sjølgrodd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sjølgrodd brukes om bygnings- og båtdeler av tre der man trenger et buet stykke, og betyr at treet er vokst i bue eller har en grein eller rot med passe vinkel til trestammen, og tykkelse, til det man skal bruke det til. Et slikt buet trestykke kalles gjerne en krok, mest brukt om kroker laget av trestammer det der står ut en grein eller en rot.

All trearbeidskultur inneholder omfattende kunnskap om trematerialet. I gamle dager ble skogene drevet på en helt annen måte enn nå; man lot skogen mer eller mindre vokse slik den selv ville, og tok ut enkelte trær her og der (plukkhogst) etter hva man skulle ha materialer til, altså så på det enkelte tres spesielle former og egenskaper, om det var rett eller krumt, om det var langsomtvokst med tett ved, eller hurtigvokst med løsere ved, om det hadde greiner eller røtter med en vinkel og tykkelse som passet til det man ville lage. Her kunne man så hente krumvokste knær til hus eller båter. Ved å bruke slike sjølgrodde emner, kunne man få stor styrke også i deler som var relativt spinkle.

I skogene til en del gårder der de la mye vekt på båtbygging, kunne visse skogteiger brukes spesielt til å "ale" frem trær der man fikk særlig velegnede emner og kroker til båtbygging. I slike "båtteiger" fikk ungene gjerne forbud mot å klatre i trærne, for at de ikke skulle brekke greiner, og kanskje spolere en god, fremtidig krok, eller et godt emne til båtbord, esing e. a.

Det er også kjent at til visse båtdeler som stevner o. l. lette man blant trær i bratte skråninger der jorden langsomt hadde seget nedover, slik at en del av trærne der hadde vokst i en buet form.

Sjølgrodde knær er best kjent fra eldre bygninger; sjøhus, stavkirker o. l., men har vært vel så mye brukt i klassisk båtbygging, ikke minst når man bygget robåter. Ennå i dag er en del av delene i tverrstiverne – banda – på robåtene lagd av sjølgrodde emner.

Slike bøyde trestammer ble også brukt til meier til sleder og geiter, gjerne forsterket med flate jernband. Man lette da spesielt etter trær som var rette på en god del av lengden, og hadde en passe bøy i tillegg, til å lage oppsvinget på meiene.