Sivilarkitekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arkitekt ved tegnebordet. Publisert i Teknisk ukeblad 25.mai 1893

Sivilarkitekt ble innført som en akademisk grad i 1986 og ble gitt til arkitekter som hadde fullført det 5–5½-årige arkitektstudstudiet ved NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, AHO – Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo[1] eller BAS – Bergen Arkitektskole.[2] Graden kunne også gis til kandidater med tilsvarende eksamen fra utlandet.

Utdanningen[rediger | rediger kilde]

Ved gjennomføringen av kvalitetsreformen for høyere utdanning har Stortinget bestemt at arkitektutdanningen ikke skal deles opp i lavere og høyere grad. Den skal fortsatt ha en varighet på 5–5½ år og sivilarkitektgraden skal for fremtiden erstattes av graden master i arkitektur.

NTNU ønsket å fortsette å tildele graden sivilarkitekt/master i arkitektur på samme måte som de gjør det for sivilingeniør/master i teknologi. Dette med bakgrunn i at sivilarkitekt­tittelen er sterkt innarbeidet og at arkitekt oppfattes som en felles samlebetegnelse for alle typer arkitekter. Etter påtrykk fra Norske arkitekters landsforbund (NAL), som gjennom flere tiår hadde jobbet for å få innført den beskyttede tittelen, valgte NTNU til slutt å fjerne graden sivilarkitekt og bare bruke betegnelsen Master i arkitektur. Dette stikk i strid med andre utdanninger og organisasjoner som f.eks. sivilingeniør, siviløkonom, sivilagronom osv.

Arkitekttittelen[rediger | rediger kilde]

Arkitekttittelen er ikke beskyttet. Det betyr at alle kan kalle seg arkitekt. Norske arkitekter har gjennom sin organisasjon Norske Arkitekters Landsforbund, NAL, gjennom mesteparten av 1900-tallet arbeidet for å gjøre arkitekttittelen beskyttet. Departementets hovedbegrunnelse for å motsette seg dette, er at arkitektbegrepet har en lang, folkelig tradisjon som man ikke eksklusivt kan forbeholde en yrkesgruppe på grunn av snevre profesjonshensyn. Arkitekter med godkjent utdannelse kalte seg derfor arkitekt MNAL (medlem Norske Arkitekters Landsforbund) som en faglig garanti for at vedkommende arkitekt hadde godkjent utdannelse. Dette ga også trygghet for de som vil benytte arkitekttjenester.

I 1986 ble det vedtatt ved lov en beskyttet grad som tekniske universitet og vitenskapelige høyskoler i Norge fikk rett til å tildele, sivilarkitekt. Denne graden ble etterhvert også yrkestittelen som de fleste arkitekter med godkjent utdannelse tok i bruk. Etter den nye reformen med innføringen av ensartet gradsbruk i Norge med "Master" og "Bachelor" har NAL vedtatt å gå bort fra å benytte tittelen sivilarkitekt, og igjen gå tilbake til tiden før 1986 og benytte tittelen arkitekt MNAL. Vi har dermed fått full forvirring da titlene, arkitekt, sivilarkitekt og master i arkitektur benyttes om hverandre.

Det riktige ville være å skille mellom en akademisk tildelt grad og yrkestittel.

Bruken av begrepet sivil har sin historiske årsak i at opprinnelig var den tekniske utdannelsen knyttet til det militære. På slutten av 1800-tallet ble arkitekter og ingeniører i økende grad utdannet ved sivile, tekniske læresteder. Ulikhetene i målsettingen med utdannelsen skapte et behov for å markere at man var utdannet ved sivile læresteder.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]