Sivert Regnor With
| Sivert Regnor With | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mai 1810 Trondheim | ||
| Død | 1898 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skipsreder | ||
| Barn | Richard With | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sivert Regnor With (født 7. mai 1810, død 1898) var en norsk skipsreder og politiker. Hans far var skipper og losoldermann Sivert Haandorf With i Trondheim. Denne førte i en årrekke skip på utlandet, også i noen år den russiske fregatt «Patrioten» som i 1811 ble tatt som god prise i Vestfjorden[1] av kaperskipet «Tordenskjold».
Sjømann og fangstmann[rediger | rediger kilde]
Allerede som ung gutt medfulgte Sivert sin far på lange reiser, og ble således i en ung alder fullbefaren sjømann. Knapt 23 år gammel i 1833 overtok han førerstillingen på skonnerten «Aleksander», som var innkjøpt fra Russland. Det var det første fartøyet fra Tromsø som ble anvendt i fart på utlandet. Med dette fartøyet seilte Sivert Regnor With på fangst i Ishavet i 7 år. På en av reisene kom han, ifølge skipsjournalen, helt opp til 83º nordlig bredde.
Etablerer[rediger | rediger kilde]
With var en kraftig og initiativrik mann. Således var han med på å danne et selskap i Tromsø i 1840, hvis formål var å drive fangst av håkjerring langs kysten utenfor Lofoten og nordover. I den anledning reiste han sydover og kjøpte 3 fartøyer for interessentskapet.
Han fikk også rederne Mack og Aagaard med på en plan for å anskaffe et skip for utenriksfart. Med dette spesielle oppdraget, å bestille og tilse bygningen av et passende skip, dro han til Bremen.
Skipper og handelsmann[rediger | rediger kilde]
Det nye skipet fikk navnet «Polarstjernen», og var bestemt til utenriksfart. Det var visstnok den første skuta hjemmehørende nordafor Trondheim som var bygget for utenriksfart. Fartøyet, en skonnert, var bare på 41 kommerselester (omtrent 85 bruttoregistertonn). Med denne lille skuta foretok With i noen år turer helt ned på Middelhavet og deretter regelmessige turer på Hamburg, Bremen, Rotterdam og Arkhangelsk. Med «Polarstjernen» gjorde Tromsø-kjøpmennene sine utenlandsreiser, og som regel medfulgte 4 til 5 kjøpmenn på hver tur. Skipet gjorde hvert år 3 turer til Hamburg eller Bremen og Rotterdam og en tur til Arkhangelsk. Dette skaffet rederne en ganske god fortjeneste.
Fyrforvalter[rediger | rediger kilde]
Sivert With var høyt ansett og skattet både som sjømann og borger. Han ble bl. a. innvalgt i den store fyrkommisjonen som utvalgte steder på kysten for opprettelse av fyr. Blant de steder det ble besluttet å reise nye fyr, var Andenes.
Frampå sommeren 1859 stod Andenes fyr ferdig, og dets første fyrforvalter ble kystskipper Sivert Regnor With fra Trondheim. With hadde på dette tidspunktet sluttet å seile som skipper, og hadde stilling som losoldermann på Andenes. Nå flyttet familien inn i fyrvokterboligen[2], med hustru (Anne B. With) og de to første barna, datteren Anna og sønnen Daniel.[3] Nanna With har tegnet et levende bilde av sin bestefar i boken «Underveis», utgitt på Dreyer forlag i 1954.
Lokalpolitiker[rediger | rediger kilde]
Sivert With var en mann med mange jern i ilden. Også i det kommunale liv kom han til å sette spor etter seg. Her var havnespørsmålet den saken som skulle komme til å oppta ham mest. Han framsatte forskjellige forslag og planer for utbygging av havneforholdene på Andenes. Det gjaldt å vekke myndighetenes forståelse for sakens viktighet, og i Stortinget hadde Sivert With et godt talerør i representanten Anders Vincent Stoltenberg fra Finnmarkens amt, som selv var fyrvokter.
I 1874 utarbeidet de planer for havneutbyggingen på Andenes[4], og den første søknaden om undersøkelse av Andenes havn ble forberedt for oversendelse til amtmannen. Kommunestyret anbefalte et stort moloanlegg der, et foretagende av den største betydning for fiskerflåten. Den 17. november samme år kunne Dverberg formannskap gi sin fulle tilslutning til planene. Det hele ble oversendt amtmannen i Nordland – og her stoppet det hele opp. Havnespørsmålet ble ikke tatt opp igjen før i 1878 – den 24. april sendte Dverberg formannskap en ny henvendelse til amtmannen. Etter mye om og men kunne Nordlands amtsformannskap den 3. april 1888 omsider gi sin fulle tilslutning til utbyggingsplanene for Andenes havn. Havnedirektøren ga Ingeniør Dorph i oppdrag å foreta de nødvendige undersøkelser på Andenes, og i februar 1889 kunne Dorph framlegge de forskjellige planer til løsning av havnespørsmålet.
Skipsreder[rediger | rediger kilde]
Sivert R. With var også en av stifterne av Vesterålens Dampskipsselskap, idet han var den første som etter henvendelse fra sønnen Richard, i 1881 gav planen støtte og anbefaling. Med dette selskapet var grunnen beredt for det som senere skulle bli kjent som Hurtigruten.
Sivert R. With døde i sitt 89. år og ble begravet i Molde der han var bosatt på sine eldre dager.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. desember 2008. Besøkt 4. mars 2009.
- ^ http://www.vesteraalen.info/bygninger_andoy_fyrvokterboligen.htm
- ^ http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste_e.aspx?ft=1865&knr=1872&kenr=003&bnr=0001&lnr=00
- ^ http://www.vesteraalen.info/andoy_gammelt_historia_om_andenes_havn.htm
Hovedkilder[rediger | rediger kilde]
Artikkelen bygger på, og er gjengitt med tillatelse fra :
- Vågemot miniforlag, Hans Aas, Skien
- Andøy Historielag :