Siv (gudinne)
Siv (norrønt: Síf) var i norrøn mytologi en av åsynjene (gudinnene) og var gift med guden Tor. Hun ble regnet som den nest vakreste av åsynjene, etter Frøya.
Snorre Sturlason forteller i Den yngre Edda at Tor fant en spåkvinne lang oppe i nord som het Sibyl, men «som vi kaller Siv»[1] og han fikk henne til kone. Hennes avstamning er ukjent. Siv og Tor fikk sønnen Lorride som også benevnes som Åsa-Tor[2].
Senere i Gylvaginning fortelles at Siv hadde sønnen Ull med en annen, ukjent mann, og han var Tors stesønn.
I Skaldskaparmål forteller Snorre at Loke hadde klipt håret av Siv, og at Tor ble rasende og ville drepe Loke. Loke fikk da noen dverger som kaltes Ivaldesønnene til å lage gullhår til Siv som hadde den egenskapen at det vokste som vanlig hår[3].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gylvaginning, Den yngre Edda, Norrøne bokverk 42, Det norske Samlaget, 1973, s 14
- ^ Jf. fotnote til Samlagets utgave av Gylvaginning
- ^ Den yngre Edda, s 108