Sistema Nacional de Áreas de Conservación
Sistema Nacional de Áreas de Conservación er den delen av Costa Ricas miljøverndepartement som er ansvarlig for administreringa av verneområdene i landet, som dekker nærmere 25 % av landets totale areal. Organet ble oppretta i 1994. Costa Rica er delt inn i 11 geografiske bevaringsområder (Áreas de conservación), som hvert inneholder til sammen nærmere 160 verneområder.
Bevaringsområder[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Costa Ricas bevaringsområder
Costa Ricas 11 geografiske bevaringsområder er de følgende:
- Arenal-Tempisque (ACA-T)
- Tortuguero (ACTO)
- Tempisque (ACT)
- Isla del Coco (ACMIC)
- Osa (ACOSA)
- Guanacaste (ACG)
- Cordillera Volcánica Central (ACCVC)
- Pacífico Central (ACOPAC)
- Huetar Norte (ACA-HN)
- Amistad Pacífico (ACLA-P)
- Amistad Caribe (ACLA-C)
Typer verneområder[rediger | rediger kilde]
Et verneområde (spansk: Área Silvestre Protegida, ASP) defineres i Costa Rica på følgende måte: «Definert geografisk område, offisielt erklært og tilskrevet en håndteringskategori i henhold til dets naturlige, kulturelle og/eller sosioøkonomiske viktighet, for å oppfylle bestemte bevarings- og forvaltningsmål».[1] Verneområdene i Costa Rica deles inn i ni ulike typer:
- Skogsreservater (Reservas forestales)
- Beskyttelsessoner (Zonas protectoras)
- Nasjonalparker (Parques nacionales)
- Biologiske reservater (Reservas biológicas)
- Nasjonale fristeder for dyreliv (Refugios nacionales de vida silvestre) – med tre undertyper: statseide, privateide og med blanda eierskap
- Våtmarksområder (Humedales)
- Naturmonumenter (Monumentos naturales)
- Marine reservater (Reservas marinas)
- Marine håndteringsområder (Áreas marinas de manejo)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Original spansk tekst: «Espacio geográfico definido, declarado oficialmente y designado con una categoría de manejo en virtud de su importancia natural, cultural y/o socioeconómica, para cumplir con determinados objetivos de conservación y de gestión».
