Sirion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sirion er en elv fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard i det første tidevervet. Denne elva var den største elva i Beleriand. Gjennom nesten hele elvas løp fra nord mot sør var den grenseskillet mellom øst og vest Beleriand. Karen Wynn Fonstad har antatt at lengden på elva er omtrent 627 kilometer i boka Atlas of Middle-earth.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Sirions kilde var ved Eithel Sirion på den østre siden av Ered Wethrin, som lå mellom Ard-galen (senere Anfauglith) og Mithrim og Hithlum. Den var bevoktet av tårnet Barad Eithel bygget av Fingolfin. Kilden løp ut i den store elva Sirion i den nordre del av Beleriand.

Veien mot havet[rediger | rediger kilde]

Sirion fløt sørover langs Ered Wethrin, og passerte Serech myrene før elva rant inn i den trange brattsidede dalen mellom Ered Wethrin og fjellene Echoriath, denne dalen fikk navnet Sirions pass. Så fortsatte Sirion videre mot sør inn i Beleriand, med skogen Brethil på den vestre siden av elva, og Dimbar og senere Doriath mot øst. Etter at elva forlater Doriath ved Aelin-uial (Sirionmyrene) dykket elva ned under bakken i Sirionfallene ved Andram (Langmuren), hvor grunnen falt bratt. Et stykke lenger mot sør rant Sirion ut fra den underjordiske tunnelen, dette stedet fikk navnet Sirions porter. Derfra rant elva videre sørover gjennom skogen Nan-Tathren og videre til den møtte Balarbukta, som var en del av Belegaer, ved Sirions munninger.

Tilløp[rediger | rediger kilde]

I rekkefølge fra nord til sør er de viktigste tilløpene til elva Sirion følgende: elva Rivil som fløt fra Dorthonion til den møtte Sirion ved Serech myrene, elva Mindeb som hadde sitt utspring i Nan Dungortheb og fjellene Ered Gorgoroth, elva Teiglin, elva Esgalduin av Doriath, elva Aros som fløt sør for Dorthonion (og også forbant elva Celon fra Himring og Himlad med Sirion) som møtte Sirion ved Aelin-uial, og elva Narog som sluttet seg til Sirion i Nan-Tathren.

Krysningspunkt[rediger | rediger kilde]

De største krysningspunktene som er nevnt i Silmarillion var Brithiach, der hvor veien fra Himlad krysset Sirion. Den samme veien krysset også elva Esgalduin ved Iant Iaur. I tillegg var det Doriaths ferger.

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Barad Eithel, ved Sirions kilde i fjellene Ered Wethrin, var den viktigste festningen for Fingolfin og hans sønn Fingon, og voktet antakeligvis et pass inn i deres rike Mithrim. Lenger mot sør, i Sirions pass, lå Tol Sirion (se Øyer under). Etter menneskenes komme, skapte Edain fra Haleths hus seg et hjem i skogen Brethil, og sindaene som ble styrt av kong Thingol la et beskyttende gjerde, Melians belte, rundt sitt rike Doriaht. Ved Sirions munninger, etter ødeleggelsen av Eglarest og Brithombar, ble Havnene av Sirion bygd av Círdan og hans folk.

Øyer[rediger | rediger kilde]

Den viktigste øya i elva Sirion var Tol Sirion. Den originale Minas Tirith ble bygd der av Finrod Felagund på dette strategiske stedet som kontrollerte Sirions pass der hvor det gikk inn i Beleriand mellom Ered Wethrin og Echoriath. Kort tid etter Dagor Bragollach ble festningen tatt av Sauron og øya ble da kjent som Tol-in-Gaurhoth.