Singsongpiker

Zhou Xuan, en gang «sing-Song-girl», senere berømt sangerinne og skuespillerinne.

Singsongpiker, best kjent under den engelske betegnelsen Sing-song girls, er den vestlige terminologi for kurtisaner i Kina på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Uttrykket er særlig knyttet til Shanghai selv om det var et helt alment fenomen, og alternativt ble disse unge kvinnene også kalt Flower girls (blomsterpiker).

Forut for Xinhairevolusjonen i 1911 var det mulig for en kinesisk allerede gift mann å finne seg en konkubine i den hensikt å få en sønn med henne. Noen familier hadde bare døtre, og en annen hustru var da påkrevet for å føre familienavnet videre. En mannlig arving var viktig også av den grunn at det innen konfucianismen var viktig at den eldste sønn foretok rituelle offer som et uttrykk for familiens barnlige pietet overfor foreldre og forfedre.

Dette var en skikk som kunne holdes i hevd også uten den første hustrus samtykke. Ektemannens handling her var lovbeskyttet. Den ble ikke regnet som utroskap så lenge det var et tiltak for å føre familienavnet videre – noe som etter kinesisk skikk bare skjer gjennom den mannlige linje. Det vanlige var å forvente at hustru og annenhustru kom overens med hverandre i samme hushold.

Det var stedvis nokså utbredt at mannen valgte seg konkubinen/annenhustruen blant syngende kurtisaner. Kurtisanen sang sanger for å tiltrekke seg menns oppmerksomhet i den hensikt å bli utvalgt til annenhustruer.

De vestlige besøkende som så disse syngende kvinner var usikre på hva de skulle kalle dem, ettersom det ikke ville være riktig å betrakte dem som prostituerte. Slik oppstod uttrykket Sing-Song-Girls. Men det er også en annen versjon til navnets opphav. Ifølge en roman fra 1892 av Han Bangqing hang uttrykket sammen med at de unge kvinnene ble kalt xi sang 先生 på den stedlige wu-dialekten.

Se også

• Yiji