Simon de Burley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Simon de Burley (født ca. 1336, død 1388) var Lord Warden of the Cinque Ports og konstabel av Dover Castle fra 1384 til 1388.

Han var en av de mest innflytelsesrike mennene ved hoffet til Rikard II av England. Selv om han kom fra enkle kår ble han oppdratt sammen med Edward, den svarte prinsen. Hans far var John Burley fra Hereford. Simon og prinsen ble nære venner, og Simon ble privatlærer for prinsens sønn, den senere Rikard II. Han fikk et nært forhold til Rikard også, som varte etter hans kroning. I 1377 bekreftet Rikard et årlig stipend på hundre pund til Simon. Dette hadde først blitt gitt av sir John Chandos, og deretter av Edvard III sammen med ansvaret for Carmarthen Castle. I bekreftelsesdokumentet omtaler Rikard ham som «kongens fars ridder».

Samme år fikk han embetene Master of the Falcon og Keeper of the Mews, og han ble konstabel av Windsor Castle på livstid. I 1378 fikk han herregården Chiltenham i Gloucester, og inntekt fra slottet og tittelen i Llanstephan. I 1382 ble han underkammerherre ved kongens hushold, og landmåler i det sørlige Wales så lenge Edmund Mortimers arving var mindreårig. Hans nærhet til kongefamilien ble ytterligere bekreftet da kongens mor, Joan av Kent, i 1385 navnga ham som en av eksekutørene av hennes testamente.

I 1388 ble han sammen med andre av kongens favoritter tiltalt for høyforræderi av Commons i Det nådeløse parlamentet, og henrettet. Han var en godt likt mann blant lordene, men i de lavere klasser var han sterkt mislikt. House of Commons og House of Lords var delt i synet på om han skulle henrettes. Kildene sier lite, men det ser ut til at det var et folkelig opprør i Kent hvor man krevde hans død.

Simon de Burley var ridder av Hosebåndsordenen.

Han hadde ingen barn som vokste opp.


Forgjenger:
 Robert Assheton 
Lord Warden of the Cinque Ports
Etterfølger:
 John Devereux