Simon Kenton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Simon Kenton (født 3. april 1755, død 29. april 1836) var en kjent amerikansk nybygger, med nære tilknytninger til Daniel Boone, Simon Girty og Spencer Records.

Han var speider mot shawneene i 1774, under konflikten mellom de innfødte og europeiske nybyggere som senere ble kjent som Dunmores krig. I 1777 reddet han livet til sin venn og nybyggerkompanjong Daniel Boone i Boonesborough. Året etter ble Kenton selv reddet fra tortur og død av Simon Girty.

Kenton deltok i den kjente ekspedisjonen til George Rogers Clark i 1778 for å erobre Fort Sackville, og kjempet også med Anthony Wayne i den nordvestlige indianerkrigen i 1793-94. Han flyttet siden til Urbana, Ohio i 1810, hvor han ble brigadegeneral i den lokale militsen. Han tjente også under den britisk-amerikanske krig i 1812 og i slaget ved Thames River i 1813.