Simbaopprøret
Simbaopprøret var et opprør i 1964 i de tidligere Belgisk Kongo. Det begynte angivelig som en reaksjon på overgrep fra den kongolesiske sentralregjering.[1]
Opprørersledelsen tilhørte venstrefløyen politisk. Flertallet av deres styrker var stammefolk fra provinsene Kivu og Orientale. Mange av dem kom fra tradisjonelle afrikanske kulturer med animistisk religiøst grunnlag. Navnet «Simba» kom fra at stammekrigerne ble fortalt av sine sjamaner at de ville være immune mot kuler, og at de ville bli forvandlet til simbaer" (på kiswahili betyr sumba «løve») når de kom i kamp.[1]
Simbaene klarte å skremme to velutstyrte bataljoner regjeringssoldater til å trekke seg tilbake uten kamp. Snart begynte simbaene å erobre viktige byer. Innen få uker kontrollerte de om lag halvparten av Kongo. Stanleyville, en stor by, ble overtatt da regjeringsstyrken på 1500 mann flyktet og etterlot seg ammunisjon, bombekastere og pansrede kjøretøyer. Angrepet på Stanleyville ble ledet av sjamaner i spissen for førte simbaopprørere - ingen skudd ble avfyrt av simbaene.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Kinder, Hermann (1978). The Anchor Atlas of World History (Englelsk). 2. New York: Garden City. s. 268. Arkivert fra originalen 13. desember 2012. Besøkt 16. mars 2009.