Simbaopprøret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Simbaopprøret var et opprør i 1964 i de tidligere Belgisk Kongo. Det begynte angivelig som en reaksjon på overgrep fra den kongolesiske sentralregjering.[1]

Opprørersledelsen tilhørte venstrefløyen politisk. Flertallet av deres styrker var stammefolk fra provinsene Kivu og Orientale. Mange av dem kom fra tradisjonelle afrikanske kulturer med animistisk religiøst grunnlag. Navnet «Simba» kom fra at stammekrigerne ble fortalt av sine shamaner at de ville være immune mot kuler, og at de ville bli forvandlet til simbaer" (på kiswahili betyr sumba «løve») når de kom i kamp.[1]

Simbaene klarte å skremme to velutstyrte bataljoner regjeringssoldater til å trekke seg tilbake uten kamp. Snart begynte simbaene å erobre viktige byer. Innen få uker kontrollerte de om lag halvparten av Kongo. Stanleyville, en stor by, ble overtatt da regjeringsstyrken på 1500 mann flyktet og etterlot seg ammunisjon, bombekastere og pansrede kjøretøyer. Angrepet på Stanleyville ble ledet av shamaner i spissen for førte simbaopprørere - ingen skudd ble avfyrt av simbaene.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kinder, Hermann; Werner Hilgemann (1978). The Anchor Atlas of World History (Englelsk), 2. New York: Garden City. s. 268. Besøkt 16. mars 2009.