Den internasjonale sikkerhetskonferanse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den internasjonale sikkerhetskonferanse
Offisielt navnMünchner Sicherheitskonferenz (2008–) (MSC, SiKo)
Org.formGemeinnützige GmbH
Stiftet1963
LandTyskland
HovedkontorMünchen (Tyskland)
FormålUtenrikspolitikk, forsvarspolitikk
Grunnlegger(e)Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin
Daglig lederHorst Teltschik (19992008)
Christoph Heusgen (2022–)[1]
MottoFrieden durch Dialog, Խաղաղություն երկխոսության միջոցով
Nettstedsecurityconference.org (de)
securityconference.org (en)
Hotel Bayerischer Hof hvor konferansen holdes.

Den internasjonale sikkerhetskonferanse (Münchner Sicherheitskonferenz, på engelsk Munich Security Conference) finner hvert år sted i Bayerns hovedstad München, på Hotel Bayerischer Hof. Konferansens deltakere er statsledere, diplomater, offiserer, sikkerhetseksperter og offentlige personer fra hele verden.

Diskusjonene dreier seg om aktuelle sikkerhets- og forsvarspolitiske temaer. Før hver konferanse utgis Munich Security Report, som grunnlag for diskusjoner under konferansen.[2]

Konferansen ble grunnlagt i 1963 av Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin (1922–2013).[3] Den støttes av Tysklands regjering, Tysklands forsvar, München kommune og Europakommisjonen. I tillegg deltar flere private selskaper i finansieringen av konferansen.[4]

Siden 2009 er Ewald von Kleist-prisen utdelt under konferansen.

Konferansenes temaer[rediger | rediger kilde]

2024[rediger | rediger kilde]

Den 60. sikkerhetskonferansen ble holdt fra 16. til 18. februar 2024. Vesentlige temaer under konferansen var Russlands invasjon av Ukraina og Israel–Palestina-konflikten.

2023[rediger | rediger kilde]

Konferansen ble avholdt fra 17. til 19. februar 2023 under inntrykket av Russlands invasjon av Ukraina 2022.

Som deltakere var varslet Olaf Scholz, Kamala Harris, Volodymyr Zelenskyj (på internett), Jens Stoltenberg, Ursula von der Leyen, Annalena Baerbock, Andrzej Duda, Emmanuel Macron, Boris Pistorius, Dmytro Kuleba. Det var for første gang ikke invitert deltakere fra Russland eller Iran.

2022[rediger | rediger kilde]

Konferansen som var den 58. rekken, fikk et mindre format enn vanlig, på grunn av koronapandemien. Sikkerhetsrapporten som ble fremlagt under møtet hadde tittelen Turning the Tide – Unlearning Helplessness. Rapporten viste til sikkerhetsproblemer i Afganistan, Sahel-regionen, på Afrikas horn og i Øst-Europa. Konferansen gikk uten tilstedeværelse av Russland. Den ble holdt på bakgrunn av Russlands oppmarsj av tropper langs Ukrainas nord- og østgrense.[5]

2021[rediger | rediger kilde]

Den 57. sikkerhetskonferansen ble utsatt på ubestemt tid som følge av COVID-19-pandemien. Samtidig ble video-arrangementet Munich Special Edition 2021 avholdt, blant med deltakelse av Joe Biden, Angela Merkel og António Guterres.[6]

2020[rediger | rediger kilde]

Konferansen fant sted fra 14. til 16. februar 2020.[7] Munich Security Report for dette året var knyttet til begrepet Westlessness, et uttrykk for stigende usikkerhet med hensyn til hva det innebærer å være del av Vesten.[8][9]

Blant deltakerne i 2020 var Sergej Lavrov, Heiko Maas, Emmanuel Macron, Nancy Pelosi, Mike Pompeo, Frank-Walter Steinmeier, Jens Stoltenberg, Wang Yi, Mohammed Javad Zarif, Mark Zuckerberg, Erna Solberg og Ine Marie Eriksen Søreide.[10]

2019[rediger | rediger kilde]

Sikkerhetskonferansen i 2019 hadde som hovedtemaer selvforståelsen til Den europeiske union, det transatlantiske samarbeidet og virkningene av en ny æra for konkurransen mellom stormaktene.[11]

2018[rediger | rediger kilde]

Den 54. konferansen fant sted fra 16. til 18. februar, og hadde blant annet som temaer fremtiden og handlingsevnen til EU, og dennes forhold til Russland og USA. Videre ble behandlet de tallrike konflikter i den nære og fjerne østen, forverrede forbindelser mellom gulfstatene, utviklingen av den politiske situasjon i Sahel, nedrustningsspørsmål og konflikten om den nordkoreanske atomprogrammet.

Blant deltakerne var Petro Porosjenko, Paul Kagame, Tamim ibn Hamad Al Thani, Binali Yıldırım, Sebastian Kurz, Theresa May, Benjamin Netanjahu, António Guterres, Jean-Claude Juncker, Federica Mogherini, Jens Stoltenberg,[12] Haider al-Abadi.[13]

2017[rediger | rediger kilde]

Konferansen som var den 53. siden 1963, ble avholdt fra 17. til 19. februar. På dagsorden sto blant annet:

  • EUs fremtid forent eller delt? (The Future of the European Union: United or Divided?)
  • NATOs fremtid: Foreldet eller absolutt nødvendig? (Future of NATO: Obsolete or Very important?)

Deltakere påmeldt til konferansen var blant andre Tysklands forbundskansler Angela Merkel, USAs visepresident Mike Pence, USAs forsvarsminister James Mattis, FNs generalsekretær Antonio Guterres og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

2016[rediger | rediger kilde]

Temaene var I 2016 freds- og sikkerhetspolitikk, krigen i Syria, flyktningkrisen og den europeiske sikkerhetsordning.[15]

Konferansen ble åpnet av Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen. Blant deltakerne forøvrig var Federica Mogherini, George Soros, Erna Solberg, Frank-Walter Steinmeier, Sergej Lavrov, Jens Stoltenberg, Dmitrij Medvedev, Ine Eriksen Søreide og John F. Kerry.

Konferansen ble i 2016 av University of Pennsylvania vurdert som den beste tankesmien i verden.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ securityconference.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Munich Security Report 2020». securityconference.org (tysk). Besøkt 13. februar 2020. 
  3. ^ «Geschichte - Munich Security Conference». www.securityconference.de. Besøkt 18. februar 2017. 
  4. ^ «Unterstützer der MSC - Munich Security Conference». www.securityconference.de. Besøkt 14. februar 2016. 
  5. ^ «Munich Security Report 2022». securityconference.org (engelsk). Besøkt 19. februar 2022. 
  6. ^ «MSC Special Edition 2021». securityconference.org (tysk). Besøkt 19. februar 2021. 
  7. ^ «Münchner Sicherheitskonferenz 2020 - Munich Security Conference». securityconference.org (tysk). Besøkt 13. februar 2020. 
  8. ^ «Munich Security Conference to focus on "westlessness" - Xinhua | English.news.cn». www.xinhuanet.com. Arkivert fra originalen 13. februar 2020. Besøkt 13. februar 2020. 
  9. ^ «Munich Security Report 2020». securityconference.org (tysk). Besøkt 13. februar 2020. 
  10. ^ «Teilnehmerinnen und Teilnehmer - Munich Security Conference». securityconference.org (tysk). Besøkt 15. februar 2020. 
  11. ^ «Münchner Sicherheitskonferenz: Themen, Teilnehmer und weitere Informationen». HAZ – Hannoversche Allgemeine (tysk). Arkivert fra originalen 16. februar 2019. Besøkt 15. februar 2019. 
  12. ^ NRK. «Stoltenberg etterlyser mer debatt om atomvåpen». NRK. Besøkt 18. februar 2018. 
  13. ^ «MSC 2018 – Agenda und Teilnehmerliste veröffentlicht». Besøkt 17. februar 2018. 
  14. ^ «MSC - Munich Security Conference». www.securityconference.de. Besøkt 14. februar 2016. 
  15. ^ «Die Konferenz im Überblick - Munich Security Conference». www.securityconference.de. Besøkt 14. februar 2016. 
  16. ^ «Über die MSC - Munich Security Conference». www.securityconference.de. Besøkt 14. februar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]