Sikhote-Alin-meteoritten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Sikhote-Alinmeteoritten)
Gå til: navigasjon, søk
Et fragment av Sikhote-Alinmeteoritten

Sikhote-Alinmeteoritten er en jernmeteoritt som falt ned i Sikhote-Alinfjellene i Russland 12. februar 1947. Den er blant de største meteorittnedslagene i nyere historie.

Historie[rediger | rediger kilde]

Frimerke utgitt ved 10-års jubileet for nedslaget. Det viser et maleri av Pjotr Medvedev.

Rundt 10:30 på formiddagen den 12. februar 1947 observerte øyenvitner i Sikhote-Alinfjellene i Primorskij kraj i Russland en stor bolide, med en lysstyrke sterkere enn Sola, som kom fra nord og falt i en vinkel på rundt 41 grader. Det skarpe lyset og den øredøvende lyden fra fallet ble observert i en sirkel på tre hundre kilometer rundt nedslagspunktet, ikke langt fra Lutsjegorsk og omtrent 440 kilometer nordøst for Vladivostok. Et røykspor, estimert til å være 32 kilometer langt, hang igjen på himmelen i flere timer etterpå.

Da meteoritten kom inn i atmosfæren, med en hastighet på rundt 14 km/s, begynte den å bryte opp. I en høyde på rundt 5,6 km gikk det største fragmentet i oppløsning i en voldsom eksplosjon.

20. november 1957[1] utga Sovjetunionen et frimerke i anledning 10-års jubileet for Sikhote-Alinmeteoritten. Det viser et maleri av Pjotr Ivanovitsj Medvedev, en russisk kunstner som var vitne til nedslaget. Han satt ved sitt vindu, i ferd med å begynne på en skisse, da ildkula dukket opp, og han begynte umiddelbart å tegne det han så.[2]

Meteoritten[rediger | rediger kilde]

Ettersom meteoritten falt ned om dagen ble den observert av mange øyenvitner. Evaluering av data fra disse observasjonene gjorde det mulig for Vasilij Fesenkov, som da var leder for meteorittkommitteen i det Sovjetiske vitenskapsakademi, å estimere meteoroidens bane før den traff Jorda. Denne banen var ellipseformet, med det fjerneste punktet fra Sola i asteroidebeltet, i likhet med mange andre mindre himmellegemer som krysser jordas bane. En slik bane ble sannsynligvis forårsaket av kollisjoner innen asteroidebeltet.

Sikhote-Alinmeteoritten var et massivt nedfall. Størrelsen på meteoroiden er blitt estimert til like under 900 tonn. Krinov estimerte massen i nedslagsøyeblikket til rundt 70 tonn. Et nyere estimat av Tsvetkov (og andre) fastslår massen til rundt 100 tonn.[3] Det er gjenfunnet eksemplarer av meteoritten med en samlet vekt på over 28 tonn.[1]

Nedslagsfeltet for denne meteoritten dekte et elliptisk område på cirka 1,3 km². Noen av fragmentene dannet kratere, rundt 120 ble funnet, hvorav det største var 26 meter i diameter og 6 meter dypt. Fragmenter av meteoritten ble også drevet inn i trær i nedslagsfeltet.

Sikhote-Alinmeteoritten er klassifisert som en jernmeteoritt tilhørende den kjemiske gruppen IIAB, og med en grov oktahedritt-struktur. Den består av rundt 93 % jern, 5,9 % nikkel, 0,42 % kobolt, 0,46 % fosfor og 0,28 % svovel, med spormengder av germanium og iridium. Mineraler som ble funnet inkluderer taenitt, plessitt, troilitt, kromitt, kamasitt og schreibersitt.

Eksemplarer[rediger | rediger kilde]

Eksemplarene som er funnet av Sikhote-Alinmeteoritten består hovedsakelig av to typer[4][2]:

  1. individuelle, regmaglypterte fragmenter, som fremviser med smelteskorpe og tegn på atmosfærisk ablasjon.
  2. splinter eller fragmenterte eksemplarer, metallbiter med skarpe kanter som fremviser tegn på voldsom fragmentering.

Den første typen brakk sannsynligvis løs fra hovedobjektet i en tidlig fase av fallet. Disse bitene karakteriseres av regmaglypter (hull som minner om tommelavtrykk) i overflaten på hvert eksemplar. Den andre typen er fragmenter som enten ble revet løs under eksplosjoner i atmosfæren, eller sprengt i stykker ved sammenstøtet med den frosne bakken. Mesteparten stammer sannsynligvis fra eksplosjonen i 5,6 kilometers høyde.

Det største eksemplaret, på 1,75 tonn, er utstilt i Moskva. Mange andre eksemplarer er i Det russiske vitenskapsakademiets besittelse, og et stort antall mindre eksemplarer har funnet veien til samlermarkedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Meteorite Stamps and Coins Philip R. "Pib" Burns
  2. ^ a b catchafallingstar: Sikhote-Alin
  3. ^ Meteorite Magazine, Arkansas Center for Space and Planetary Sciences, University of Arkansas
  4. ^ www.meteor.co.nz: Sikhote-Alin

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 46°09′36″N 134°39′12″Ø