Sigurd Slembe (drama)

Nu skal du høre, hellig Olaf!
Idag vandt jeg paa Bejntejn. Bejntejn var
den stærkeste i Landet. Nu er jeg!

Åpningsmonologen, Sigurd kneler ved et Olavsalter

Hallkjell: Mig har han aldrig draget til sig. Fra første Stund maatte jeg samle alle mine Kræfter for ligesom ikke at komme under hans Hæl. Mig var det, som Ingen kunde leve i hans Nærhed uden som Slave.
Tjostulv: Det følte jeg ikke. - Jeg skulde een Gang have givet ham Alt, selv mit Liv. Hvem ved, i Lykken var han bleven en stor Konge?
Koll: Det tror jeg ikke. Gjør Ulykken ham ond, vilde Magten gjøre ham despotisk.

Kongens motstandere, før den siste striden

Sigurd Slembe er et skuespill i tre deler av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1862. Stykket regnes blant Bjørnsons beste. Stykket bygger på historisk materiale om den norske tronpretendenten Sigurd Slembe (1100–1139) fra borgerkrigstiden.

Stykket er bygget opp i tre deler, «Sigurds første flukt», «Sigurds anden flukt» og «Sigurds hjemkomst». Den første, korteste delen foregår i sin helhet inne i en kirke i Stavanger i året 1122, og Sigurds sinn svinger fra overmot til redselen for å være årsak til borgerkrig når han får vite at han er kongssønn. Den ender med at han rømmer landet. Stoffet er lyrisk anlagt, og bygget rundt Sigurds monologer. Del to foregår i 1127, på Katanes i Skottland og på Orknøyene, og handlingen dreier seg om Sigurds tvil på sin bestemmelse, og morens og mosterens planer på hans vegne. Denne delen kan i og for seg sees som et helhetlig drama for seg selv. Tredje del foregår i Norge fra 1136 til Sigurds død i 1139.

Stykket er inspirert av lesning av P.A. Munchs bokverk Det norske folks liv og historie, og samtaler med Munch. Bjørnson var også inspirert av Schillers Wallenstein-trilogi.

Edvard Beyer sier i Norges litteraturhistorie (1976) at stykket er «tragedien om en mann som har 'tusen, tusen tanker for mitt fedreland' og både evnene og retten til å sette dem ut i livet, men som lider nederlag og ingenting for gjort fordi han stiller seg utenfor ethvert fellesskap, søker makt og ære mer enn det allmenne beste og aldri lærer å tøyle sin ubendige, selvsyke kraft.»

Stykket blir ikke alltid oppført med alle tre deler. Fra stykket utkom i 1862 tok det syv år før det ble spilt i sin helhet, og da i Tyskland. En oppsetning på Christiania Theater i 1885 omfattet forsåvidt hele stykket, før første gang i Norge, men var omarbeidet. Stykket ble sist oppført av Teatret Vårt under Bjørnsonfestivalen 2008. Svein Solenes spilte hovedrollen.