Sigurd Saxlund
| Sigurd Saxlund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mai 1892[1] Lysaker | ||
| Død | 1. apr. 1986[2] (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kiropraktor | ||
| Embete |
| ||
| Far | Eivind Saxlund | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sigurd Sundt Saxlund (født 30. mai 1892 på Lysaker, død 1. april 1986 i Lillesand) var en norsk filolog og skolemann, samt en av de første norske kiropraktorer.[3]
Etter examen artium 1910 ble han cand.mag. 1915, og han var lærer ved Vestheim skole fra 1915 til 1917, før han tok statsøkonomisk eksamen. Han studerte også antropologi, psykologi og fysiologi i utlandet, blant annet ved Columbia University i 1917–1918. Med kona Liv Saxlund (1897–1986) utdannet han seg til kiropraktor 1926–1927 ved Palmer College i Davenport, Iowa. Tilbake i Norge orienterte han om kiropraktikk som var et nytt fenomen, og startet Norsk Kiropraktorforening i 1935. I perioden 1930 til 1938 drev han et helsehjem på gården Øren i Osen, tre mil øst for Molde, og virket som kiropraktor og naturlege. Han hadde i 1922 overtatt Øren av faren, som hadde kjøpt den i 1902.
Sigurd ble i 1938 cand.philol., med fagene geografi, historie og engelsk. Han virket som rektor ved Arendal offentlige høyere almenskole og som NS-oppnevnt ordfører i Arendal 1941–1942. Fra 1943 til 1945 var han kontorsjef ved Befolkningskontoret, en avdeling i helseavdelingen under Innenriksdepartementet som arbeidet med arv og rasepolitikk.[4]
Saxlund skrev antisemittiske bøker og var medlem av Nasjonal Samling.[5] Han studerte raseforskning i Tyskland, Frankrike, England og Amerika i syv år,[6] og foreslo i 1919 å ta inn raselære i den norske skolen.[7] Saxlund reiste rundt i Norge på slutten av 1930-tallet, og holdt foredrag om «Raser og Skaller». Sønnen Oddmund Saxlund var leder av Hirdens flykorps i Arendal, og ble også dømt til tvangsarbeid og inndragning.[8]
Han ble i 1946 i det norske landssvikoppgjøret dømt til syv års tvangsarbeid og 29 000 kr i inndragning, mistet lektorstillingen og rettighetstap i 10 år.[9]
Etter krigen drev Sigurd Saxlund et småbruk på Brekkestø i Lillesand.[10]
Han var sønn av Eivind Saxlund (1858–1938) og Anna Magdalene Sundt (1863–1950). Faren var høyesterettsadvokat i Kristiania.[11][12] Han giftet seg med Liv Vik (1897–1986) som var datter av amtmann Oddmund Vik i Møre og Romsdal.[13]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Saxlund, Sigurd (1940). Rase og kultur: raseblandingens følger. Oslo: Stenersen.
- Saxlund, Sigurd (1941). Vår fedrearv. Oslo: Herolden.
- Kvassnes, Sverre (1944). Slekt og individ. Oslo: Centralforlaget.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fædrelandsvennen, utgitt 12. april 1986[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933.
- ^ Helsetilsynet – 1940-1945: To medikratier (PDF-fil)
- ^ «Pursued Intellectuals/Anders AERLESKOG». beirut.indymedia.org. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 7. desember 2015.
- ^ ««Ad skoleforhold for lappiske barn» – Ei undersøking frå 1943». skuvla.info. Besøkt 7. desember 2015.
- ^ Den norske skole 4-1942
- ^ Agderposten 27. oktober 1945 – «Halvannet år for Oddmund Saxlund»
- ^ Agderposten 6. mai 1946 s. 2 – «Saxlund fikk 7 år»
- ^ Redaktør (januar 1956). «Mellom venner» (PDF). Folk og Land. Artikler i publikasjonen Folk og Land kan ha et sterkt bias, leseren må utvise eget skjønn.
- ^ «Registreringssentral for historiske data - Søking i folketellingene for årene 1865, 1875, 1900 og 1910». Besøkt 7. desember 2015. Gjelder folketellingen for 1900.
- ^ «Registreringssentral for historiske data - Søking i folketellingene for årene 1865, 1875, 1900 og 1910». Besøkt 7. desember 2015. Gjelder folketellingen for 1910.
- ^ Gunnar Talsethagen, Øren gård i Osen i Romsdals Sogelags årbok, 2002.
| Forgjenger: Konrad M. Havig |
Ordførere i Arendal |
Etterfølger: Eystein Knutzon |