Sigrið av Skarði Joensen
| Sigrið av Skarði Joensen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. mai 1908 Klaksvík | ||
| Død | 3. juli 1975 (67 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Kommentator, lærer, journalist, politiker | ||
| Ektefelle | Sigurð Joensen (1938–1975) | ||
| Far | Símun av Skarði | ||
| Mor | Sanna av Skarði | ||
| Søsken | Jóhannes av Skarði | ||
| Barn | Turið Sigurðardóttir | ||
| Parti | Tjóðveldi | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Sigrið av Skarði Joensen (født 12. mai 1908 i Klaksvík, død 3. juli 1975 i Tórshavn) var en færøysk journalist, lærer og feminist.
Sigrið ble født i Fagralíð i Klaksvík på Færøyene i 1908, som datter av Súsanna Kathrina Jacobsen (1876–1978) og Símun av Skarði (1872–1942). De var begge på den tiden lærere ved den midlertidige folkehøgskolen på Færøyene, som på det tidspunktet lå ved Fagralíð i Klaksvík. Folkehøgskolen flyttet i 1909 til hovedstaden Tórshavn, hvor den ble til Føroya Fólkaháskúli, og familien flyttet etter.
Etter å ha tatt examen artium i Danmark i 1927, begynte Sigrið av Skarði å studere historie og engelsk ved Københavns Universitet. Hun avbrøt disse studiene, men begynte uansett å undervise i disse emnene i 1941. Tidlig begynte hun å engasjere seg innenfor journalistikken. I avisen Føroya Socialdemokratur skrev hun i 1929 en artikkel om anarkistene Sacco og Vanzetti som ble henrettet i USA i 1927. Hun engasjerte seg også i den færøyske språkstriden, og skrev en artikkel om saken i 1938. Språkstriden ble avsluttet kort tid senere i det færøyske språkets favør.
Hun giftet seg med politikeren Sigurð Joensen (1911–1993) i 1938, og fikk med ham barna Elspa (1939), Lív (1942), Búgvi (1945), Turið (1946), Sjúrður (1947), Bergljót (1950) og Inga Rósa (1953). Under Andre verdenskrig ble kontakten mellom tysk-okkuperte Danmark og britisk-okkuperte Færøyene brutt. Mange færøyinger (for det meste unge studenter) kom seg dermed ikke tilbake til hjemlandet, og måtte forbli i Danmark resten av krigen, selv om studiene deres kunne være avsluttet. Sigrið og ektemannen Sigurð var aktive i Føroyingafelagið (en forening for færøyinger i København), samt den færøyske studentforeningen. Fra 1941 til 1946 publiserte den færøyskspråklige avisen Búgvin, som Sigrið skrev historiske og tidsaktuelle artikler for. Periodevis var hun også oversetter, og oversatte Sigert Paturssons beretninger fra en reise til Sibir i 1901.
Familien flyttet til Færøyene i 1948, og Sigrið av Skarði Joensen fortsatte der sin journalistiske aktivitet i avishuset Ungu Føroyar. Hun var med på å stifte kvinneforeningen Kvinnufelagið, som bygde videre på Helena Paturssons ideer. Sigrið var også redaktør i Kvinnutíðindi frem til 1959. På 1950-tallet arrangerte Sigrið kurs for jevnaldrede kvinner i litteratur og språk. Hun underviste i latin på ungdomsskolen i Tórshavn, og en sangskole ble opprettet på hennes initiativ og interesse for færøysk folkedans og -sang. Mannen Sigurð var politiker for Tjóðveldisflokkurin, og satt flere perioder i Tórshavn bystyre og Lagtinget. Sigrið prøvde også å bli valgt, men satt flere år i ungdomsrådet.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Sigrið av Skarði Joensen i Dansk Kvindebiografisk Leksikon