Signe Lund
Signe Lund (15. april 1868 i Bergen - 6. april 1950)[1] var en norsk pianist og komponist, kjent fra rundt seksti opus-nummer og spesielt stykket Legende som hun skrev under et opphold i Tyskland, samt Fredsklokker som hun skrev i New York City (1918).[2]
Hun var av Lundfamilien i Farsund, datter av Bergens-komponisten Birgit Lund (1843-1913) og søster til maleren Henrik Lund (1879-1935). Hennes talent ble oppfanget av Edvard Grieg og Johan Svendsen som anbefalte skolering, hvilket hun fikk under Iver Holte, Erika Nissen, Per Winge og W. Berger, og ved Musikkonservatoriet i Oslo (1896).
Hun var blant initiativtakerne til Norsk Komponistforening (1917).
Hun var gift med legen Jørgen Skabo, senere med den franske arkitekt George Robard. Signe Lund var bosatt i New York City (1902-18) der hun var medlem i det amerikanske sosialistiske parti og bekjent av Fridtjof Nansen.
Lund mottok Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt bidrag til styrking av forholdet USA-Norge, og var i perioder bosatt i Lundhuset i Loshavn (1929-).[3]
Hun hadde medlemskap i Nasjonal Samling (1935-45)[4] og mottok kunstnerlønn (1942-45), og skrev komposisjonen Føreren kaller (1943).
Hennes selvbiografi utkom 1944, opplaget makulert (1945). Etter krigen mistet hun sitt statsborgerskap og levde på en gard i Krødsherad inntil sin død (1950).
En biografi om hennes liv var Signe Lund - menneske og musiker av Birgit Eika (hovedfags-oppgave, Universitetet i Oslo, 1983).
Utgivelsen Arietta av Kjell Bækkelund (1994) inneholder hennes Skumring.
[rediger] Utgivelser
- Sol gjennem skyer, livserindringer (Gyldendal, 1944).
