Sidsel Sidsærk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sidsel Sidsærk og andre kjærringemner er en barnebok av den norske forfatteren Hans Aanrud, utgitt i 1903.

Handlingen er, som i de fleste av Aanruds bøker, lagt til et østnorsk bygdemiljø, likt hans hjemtrakter i Gausdal. Hovedpersonen Sidsel følges gjennom oppveksten som legdejente. Det meste av handlingen er knyttet til hennes første tjeneste, som gjeterjente, men fortellingen føres fram til hun blir konfirmert og som voksen kan ta jobb som budeie på gården Hoel.

Aanrud skriver i allvitende tredjepersons synsvinkel og skildrer et bygdesamfunn med «harmonisk realisme»[1], hvor storbønder viser en patriarkalsk omsorg og vennlighet, og hvor fattigbarn kan få rom og anledning til å utvikle seg. Forfatteren legger vekt på skildring av naturen, årsrytmen på gården og på sunne karakteregenskaper som arbeidsglede og pliktfølelse. En undertone av følsomhet kommer til syne i kapitlet der Sidsel og broren møtes ett år etter morens død.


  1. ^ Uttrykk brukt av den svenske litteraturviteren Peter Hallberg (1963), sitert etter Birkeland, Vold, Risa Norges barnelitteraturhistorie. 2. utg., 2005